Fosen er bare begynnelsen

Statsministeren har helt unødvendig sagt seg selv og sine forgjengere skyldige i et pågående menneskerettsbrudd. Han kunne heller ha sagt det jeg tror han egentlig mente, at han var uenig med Høyesterett. Det er lov, selv for landets regjering. Det som er viktig i rettsstaten, er ikke at alle er enige, men at rettskjennelser respekteres.

Konflikten må løses innenfor de rammene Høyesterett har satt. Jeg håper det kan skje uten at vindmøllene må rives, men overlater den jobben til de berørte partene og deres jurister. I stedet vil jeg reflektere litt over de videre perspektivene som denne saken åpner.

Det grønne skiftet får konsekvenser for flere enn urfolk. Mange vil miste jobben og må lære seg andre yrker. Noen må flytte fordi stedet der de bor flommer over eller tørker ut. De fleste av oss må finne oss i økte kostnader i dag for at vi og etterkommerne våre skal kunne leve noenlunde bra siden.

Er det riktig at én gruppe skal fritas for forandringer?

Skal vi hindre kloden fra overoppheting, må vi forberede oss på en rekke interessekonflikter, de fleste av dem større enn den på Fosen. Skal klimaarbeidet komme noen vei, må konfliktene løses.

I konfliktsaker anbefaler jurister noen ganger, som i Fosen-saken, at noen hensyn skal gå foran andre i absolutt forstand. I økonomifaget, som jeg har spesialisert meg i, er vi mer vant med å veie hensyn mot hverandre.

I dette tilfellet ville det innebære en avveining mellom seks familiers rett til å utøve sin minoritetskultur i form av reindrift mot det å berge kloden fra katastrofal oppvarming.

Om vi ser konflikten fra den vinkelen, er det slett ikke opplagt at konklusjonen vil bli den samme som den Høyesterett kom frem til. Men Høyesterett baserte sin kjennelse på de lovene Stortinget har vedtatt og de traktatene Stortinget har ratifisert.

Fosen-saken avslører at det lovmessige og grunnlovsmessige grunnlaget for det grønne skiftet ikke er blitt godt nok lagt. Det bør regjeringen og stortinget gå i gang med å utbedre.

Det kommer flere og større konflikter etter denne.

I Finnmark, der reindrift er viktigere enn på Fosen, er bekymringene store for at elektrifisering av gassanlegg skal gi høyere kraftpriser enn næringslivet kan tåle.

Verre kan det bli etter som kapasiteten for kraftproduksjon og kraftoverføring skal bygges ut i takt med den etterspørselsveksten som kommer med det grønne skiftet. Selv om mye nok kan gjøres med oppgradering av eksisterende anlegg, vil økt utbygging av vannkraft innebære nye inngrep i naturen.

Utbygging av vindkraft på land vil gi lignende konflikter som på Fosen. Om vindmøllene i stedet settes opp til sjøs, kan de fort komme i konflikt med fiskens gyteområder.

Solkraft krever store arealer. Kjernekraft vil ingen ha der de bor.

Og konfliktene stanser ikke ved kraftutbygging. For etter som transport og industri legger om fra fossilenergi til fornybar elektrisitet, øker etterspørselen etter viktige metaller og mineraler som da trengs og i dag bare produseres noen få steder, derunder i Kina, som vi i Vesten ikke liker å være avhengig av. Slik knapphet inspirerer både profitthungrige investorer og bekymrede politikere til å leite leiting etter og utvinne nye forekomster.

Så realiteten er nok at omfattende ny gruvedrift vil bli nødvendig om vi skal berge klimaet uten å sende levestandarden tilbake et århundre eller to.

Gruver er sjelden miljøvennlige institusjoner. De medfører slagg og ofte giftig avfall som må deponeres, og ingen ønsker å bo ved en slagghaug. Gruvedrift på havbunnen risikerer ny, alvorlig forurensning av havet med for skader på fiskebestand og annet liv under havflaten.

Aktivister og sympatisører kan alltids feire en seier i Fosen-saken. Men faren er stor for at det reelle innholdet i en slik seier bare blir at vi skyver problemene foran oss.

I de mange konfliktene som oppstår i overgangen til et klimavennlig samfunn, er det ikke så enkelt som at de snille står mot de slemme. De fleste ulike hensynene er legitime. Da kan vi ikke bare lene oss på absolutter.

Vi må klare å håndtere de nødvendige avveiningene som må til, med et kaldt hode.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/kronikk/omstilling/det-gronne-skiftet/fosen/fosen-er-bare-begynnelsen/2-1-1416467