Hva kan vi lære om ledelse av idretten?

Eksempler fra idretten er hyppig brukt i kommunikasjon om ledelse. I samtaler på jobben, i mediene, i foredrag og i mange andre sammenhenger. Blant utallige eksempler er hva som skal til for å skape vinnere og gode team, hvordan vi bør visualisere suksess, hva man bør gjøre for å komme styrket ut av motgang og så videre

Anekdoter fra idrett kan tydeliggjøre robuste forskningsfunn, men også bidra til feiloppfatninger om god ledelse når alt suksessfulle trenere gjør, blir forstått som god ledelse. Tidligere suksesstrener i Manchester United, Sir Alex Ferguson, var for eksempel kjent for sitt sinne og kunne kaste fotballsko på utøverne.

Selv er jeg opptatt av viktigheten av å skille mellom prestasjoner og resultater. Ledere, journalister og deltagere i samfunnsdebatten blander ofte de to. Prestasjoner er adferd, hva vi gjør, hvordan vi tenker, snakker, skriver og så videre, mens resultater er det som følger av prestasjoner. Ofte er det imidlertid svake sammenhenger mellom prestasjoner og resultater. Da er det viktig å «se bak resultatene» for å lære og derigjennom forbedre prestasjonene, som i sin tur øker sannsynligheten for bedre resultater. Organisasjoner som er veldig opptatt av resultatmålinger, overser derfor ofte behovet for prestasjonsutvikling.

Hvordan bruke data fra idretten?

Data fra idrett er også hyppig brukt i forskning på ledelse. Tilgangen til og kvaliteten på data er ofte bedre enn hva som er tilfellet for organisasjonslivet for øvrig. I ballidrett finnes det presise data både på individ- og på lagnivå. Slike data har økt vår forståelse av ledelse på en rekke områder. I forskning på status og omdømme har data fra idretten på en overbevisende måte dokumentert hvordan en utøvers høye status gir betydelig mer positive evalueringer av utøveren enn kvaliteten på prestasjonene skulle tilsi. Videre har data fra basketball vist at tillit til treneren er bedre egnet til å forklare resultater enn tillit til medspillerne og at spillere som opplever å bli underbetalt opptrer mer egoistisk på banen mens de som opplever å være overbetalt oftere opptrer på en måte som gagner laget.

Data fra idretten kan også ha svakheter. For noen år siden holdt jeg et foredrag for noen hundre sykepleieledere hvor foredragsholderen før meg var en tidligere verdensener i sin idrett. Når det var min tur spurte jeg hvor mange som var villige til å begynne å opptre som 24-timers utøvere for å bli bedre ledere med tanke på kosthold, søvn og en rekke andre asketisk og optimaliserende måter å leve på. Det var så vidt jeg husker ingen som rakk opp hånden.

Det er forskjell på idrettsledelse og ledelse i næringsliv og samfunn

Eksempelet over viser en av hovedutfordringene med data fra idrett for å utvikle forskning og praksis innenfor ledelse: Mangel på generaliserbarhet eller overføringsverdi til organisasjonslivet.

For det første er store deler av denne forskningen mest relevant for organisasjoner som opptrer i veldig konkurranseutsatte omgivelser hvor det er lett å identifisere vinnere og tapere. For det andre vil funn fra idretten være relativt mer relevant for arbeidskraftsintensive organisasjoner hvor medarbeiderne er den viktigste inputfaktoren. For det tredje er forskning med data fra lagidrett naturligvis mest relevant for organisasjoner som er teambaserte, mens data fra individuell idrett er mest relevant for organisasjoner hvor individuelle prestasjoner og resultater er målbare og viktige for teambaserte eller organisatoriske resultater. For det fjerde er trenere i idretten ofte mye «tettere på» utøverne enn hva som er praktisk mulig for ledere å være overfor sine medarbeidere.

Slike generaliseringsutfordringer er ikke forbeholdt forskning om ledelse med data fra idrett, men gjelder all ledelsesforskning. Derfor er det vår plikt som forskere og formidlere av forskning å gjøre oppmerksom på under hvilke betingelser forskningen kan være relevant. Forskning med gjennomgående funn fra ulike datakilder og med ulike forskningsmetoder vil alltid være mer robust enn forskning basert på et mer begrenset datagrunnlag. Derfor utgjør data fra idretten et viktig supplement til mer tradisjonelle datakilder. Du bør uansett datagrunnlag ikke nøle med å spørre hvor dataene kommer fra neste gang du leser eller hører «forskning viser at ...»

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/idrett/forskning/hva-kan-vi-lare-om-ledelse-av-idretten/2-1-1398071