Om kontroll og kontrollillusjoner

I motsetning til norske begreper som kontroll og overvåkning, er monitorering, slik det brukes i faglitteraturen, et nøytralt begrep som omfatter ulike måter arbeidsgivere kan skaffe til veie informasjon om hvordan arbeidstagere utfører jobben sin.

Den teknologisk utviklingen har gitt arbeidsgivere gode muligheter til relativt enkel elektronisk monitorering til en lav kostnad. Arbeidsgivere har legitime behov for elektronisk monitorering av sine arbeidstagere, men hvor effektiv slik monitorering er, er imidlertid et interessant og relevant forskningsspørsmål.

I en nylig publisert metaanalyse, med data fra 94 studier og nesten 25,000 arbeidstagere, har en gruppe forskere undersøkt dette spørsmålet.

Elektronisk monitorering er ikke effektivt

Elektronisk monitorering skjer på mange måter, og forskerne kategoriserte dem basert blant annet på ulike formål, slik som det å øke prestasjoner og å unngå uønsket adferd, læring og utvikling, helse og sikkerhet og lovpålagte oppgaver. Uavhengig av formålet med monitoreringen fant ikke forskerne noe som skulle tilsi positive implikasjoner.

Elektronisk monitorering var derimot assosiert med ulike former for stress og psykologiske belastninger, uavhengig av formål eller måten det blir gjennomført på, selv der formålet er å ivareta helse og sikkerhet eller å bidra til læring og utvikling. Heller ikke for det å unngå uønsket jobbadferd ser altså elektronisk monitorering ut til å være effektivt.

Selv ikke lite invaderende, elektronisk monitorering viste noen positive implikasjoner. Invaderende monitorering på individnivå med innsamling av flere typer data var derimot assosiert med en rekke negative utfall, inkludert høyere nivåer av uønsket adferd. Jo mer av det som gjøres med sikte på å unngå slik adferd, jo mer blir det altså av det. Det mest positive funnet fra studien er at åpenhet med hensyn til formålet var assosiert med positive jobbholdninger.

De praktiske implikasjonene av denne forskningen er dermed at man bør drive med elektronisk monitorering kun dersom det er lovpålagt eller strengt nødvendig av andre grunner – og at det bør kommuniseres klart og åpent hva hensikten med slik monitorering er.

Tillit er bedre enn kontroll

Et alternativ til elektronisk monitorering, er å overlate til ledere å følge med på hvordan arbeidstagerne jobber. En omfattende studie av fjernarbeid (for eksempel som på hjemmekontor) under og etter pandemien, viser at jo mer arbeidstagerne opplevde at lederne «så dem over skulderen», jo mindre følte de at lederne stolte på eller hadde tillit til dem. Mangel på tillit var i sin tur assosiert med å oppleve følelsesmessig utmattelse under arbeidet, og en opplevelse av manglende energi etter endt arbeidsdag.

Disse to studiene, og mange med dem, viser at forsøk på å kontrollere arbeidstagere som oftest ikke virker etter intensjonen, og at det har mange og alvorlige, negative konsekvenser for både arbeidstager og arbeidsgiverne. Jeg har tidligere skrevet om metaanalyser som viser at det å stole på sine medarbeidere gjennom å gi dem høy grad av autonomi og stort handlingsrom, er det som gir mest effektiv kontroll.

For noen er slike forskningsfunn lite intuitive. Det er kanskje en av årsakene til at mange arbeidsgivere og ledere, med gode intensjoner, bedriver skadelig kontrollvirksomhet. Dessuten kan jo slik kontroll virke på enkelttilfeller eller enkeltpersoner, selv om det i det store og hele, og i gjennomsnitt, gir mindre, faktisk kontroll. I tillegg gir forsøk på kontroll en illusjon av å ha kontroll. Det er jo en behagelig opplevelse, så lenge illusjonen ikke blir avslørt.

Som mange andre har jeg blitt sterkt berørt av det som kom frem av NRK sin dokumentar om mangler i eldreomsorgen. Selv om en slik dokumentar ikke har til hensikt å gi et helhetlig bilde, viste den store svakheter i både enkeltinstitusjoner og kommuner.

En vanlig respons fra mange kommunepolitikere blir da å etterspørre mer kontroll over hvordan arbeidstagerne gjør jobben sin. Da er det i så fall en tankevekker at pleie og omsorg er den sektoren i norsk arbeidsliv som kanskje er mest preget av kontroll – ifølge rapporten Medbestemmelsesbarometeret, som jevnlig publiseres av Arbeidsforskningsinstituttet.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/bard-kuvaas/om-kontroll-og-kontrollillusjoner/2-1-1421558