En analyse av lille julaftens kanskje mest berømte middagsselskap.
Så mange som 75% av medarbeidere i store studier sier det verste med jobben er deres nærmeste leder og at vedkommende er en primær kilde til stress. Når en dårlig eller destruktiv leder først er invitert til dekket bord kan det være vanskelig å få de til å forlate det frivillig.
Nordmenns ubestridte favoritt-sketsj i julen viser frem flere slike ledere. Men hvem i middagsselskapet peker seg ut som den beste lederen?
La oss ta runden rundt bordet til Miss Sophie for å finne svaret.
Sir Toby sitter ved Grevinnens venstre side og er høyrøstet og storforlangende. Han plager hovmesteren og maser om ekstra drikke. Han er med andre ord en krevende leder som liker å få oppmerksomhet og som liker å herse med andre mennesker gjennom latterliggjøring, trakassering og stor grad av kontroll og detaljstyring. Og som selv elsker å ta all ære for medarbeidernes gode arbeid.
En oppgaveorientert og selvsentrert ledertype som er opptatt av å nå personlige fremfor organisasjonenes mål. Trolig skårer han høyt på personlighetstrekket ekstroversjon og da spesielt selvmarkering, hvilket kan bli krevende i lengden hvis det ikke balanseres med andre personlige egenskaper. Denne typen ledere kan oppnå resultater på kort sikt, men bli bedt om å forlate bordet lengre ut i selskapet.
Admiral von Schneider som klasker hælene sammen til hilsning er militær av den gamle sorten. Det er svært utfordrende å lede en bedrift i dag på denne autoritære måten. En leder som er beordrende, enveiskommuniserende og som også liker å ha full kontroll. Menneskelige følelser og reaksjoner får minst mulig sjanse til å forstyrre arbeidet.
Enkelte tyranniske ledere har ensidig fokus på å nå målene – en styrende lederstil som legger mye energi i å løse arbeidsoppgavene på en mest mulig effektiv måte og nå målene for enhver pris. Her er det nok lav grad av personlighetstrekket omgjengelighet i spill.
Forskning har vist oss at empatisk, støttende og rettferdig ledelse er noen av de beste indikatorene på effektiv og helsefremmende ledelse – men dette vises ikke her. Å omgås admiralen over lengre tid kan bidra til både sykefravær og turnover, så her er det nok lurt å trekke stolen sin litt unna.
Mr. Pommeroy er den lavmælte, forsiktige og kraftløse lille karen på hjørnet. Hans replikk er “happy new year Sophie my dear” fremført med en lav, pistrete stemme. En litt usynlig person og neppe en inspirerende leder med hårete mål eller store vyer for fremtiden. En typisk «la-det-skure» leder som gjerne stikker hodet i sanden når utfordringene blir store eller når konflikter i organisasjonen dukker opp.
Mange medarbeidere opplever at denne typen ledere har resignert og blir derfor oppfattet som maktesløs og ikke til å stole på. Her må vi likevel ikke risikere å gå i bablefellen, det vil si å tro at de som prater mest også er bedre ledere – for det stemmer ikke.
Mr. Pommeroy kan ha mange gode, mellommenneskelige egenskaper og være en dyktig relasjonsbygger bare han blir komfortabel med de han sitter i nærheten av. Men en ting er klart: En lede må tørre å lede.
Mr. Winterbottom har plassert seg strategisk til høyre for Grevinnen. Han øser av sine overdrevne komplimenter ala “snuppa mi” og “for den søteste, lille kvinnen som noen gang har levd”. Denne typen ledelse oppstår når lederen får nær kontakt med enkelte medarbeidere. De søker et vennlig arbeidsklima og ønsker å bli likt - gjerne av alle. På den måten blir de for lite opptatt av å skape resultater.
Problemet er at en leder som innleder et forhold til en ansatt fort mister tillit hos alle de andre. Tilsynelatende har Mr. Winterbottom også gått glipp av hele Me Too-debatten og likestillingskampen de siste tiårene. Selv om noen vil forsøke å unnskylde med at «det ikke ligger noe vondt bak» og at han er «et resultat av sin tid», er det ingenting som kan unnskylde en leder som viser lite respekt overfor sine kvinnelige overordnede eller ansatte.
Så hvem er den beste lederen ved bordet?
Ikke overraskende er det Grevinnen selv. Som med myndig, tydelig og tillitsbasert ledelse gjør kvelden optimal. Måltidet er godt organisert og hennes timing er perfekt. Hun evner også å kombinere mat og drikke på en utsøkt måte. Hun er opptatt av at alle skal ha det bra og bli sett, samt at hun skaper begeistring hos alle rundt bordet. Og hun får det som hun vil – helt til siste slutt fordi hun innser at det er nødvendig å ha full tillit til sin viktigste medspiller.
Hovmesteren er en dedikert, lojal og ansvarsfull medarbeider som gjør sitt ytterste for at Grevinnen skal kunne utøve lederskapet sitt på en god måte. Han bistår henne trygt gjennom selskapet og er både hennes øyne og stødige høyre hånd. Egeninteresser er fraværende, her er det organisasjonens mål som er det viktige.
Det er nok flere ektemenn til kvinner i topplederstillinger som har noe å lære av hovmesterens hengivenhet, fornuft og pålitelighet. Kanskje vi da klarer å unngå «same procedure as last year» og heller beveger oss inn i 2024 med blanke ark, viljestyrke og troverdighet.
Skål, Miss Sophie, og godt nytt år!
Publisert 5. januar 2024