Kjønnsforskjeller er ofte maktforskjeller

Forskning gjennom mange tiår har vist at menn og kvinner har en tendens til å tenke og agere forskjellig i mange sammenhenger. For eksempel tyder mange studier på at menn i gjennomsnitt er mer selvhevdende, mer risikovillige og mer selvtilfredse enn kvinner. Dette kan gi menn mange fordeler, ikke minst ved utvelgelse til lederroller. Det er godt dokumentert at selvtillit og selvhevdende adferd ofte blir forvekslet med reell kompetanse og egnethet.

Men hva er årsakene til disse kjønnsforskjellene? Evolusjonsforskere mener at menn og kvinner over tid har utviklet ulike fysiologiske og psykologiske egenskaper for å sikre høyest mulig forplantning og overlevelse. Biologisk orienterte forskere peker blant annet på at menn er fysisk sterkere, og at testosteronnivået hos menn bidrar til høyere grad av selvhevding og risikovilje. Forskere innen mange sosialvitenskaper vektlegger derimot sosialt skapte kjønnsroller og maktstrukturer i samfunnet.

Menn som gruppe kontrollerer en større del av ressursene i de fleste samfunn, ikke bare innen arbeidsliv og ledelse, men også ofte personlig og i familier. Å ha kontroll over ressurser som er verdifulle for andre, regnes som en spesielt viktig kilde til makt. Samtidig viser en rekke studier at makt påvirker både tenkning og adferd på flere grunnleggende måter, og ofte på en ubevisst måte.

Kjønn eller makt?

Maktforskeren Adam D. Galinsky og et forskerteam så derfor nylig nærmere på sammenhengen mellom kjønnsforskjeller og effekter av å ha makt. Forskerne gjorde en systematisk sammenligning av en rekke effekter av makt og kjønnsforskjeller på det samme området. Effekter av makt ble valgt ut basert på kontrollerte eksperimenter, der deltagerne ble satt i en situasjon med enten høy makt eller lav makt. Kjønnsforskjeller ble valgt ut basert på store oversiktsstudier. Totalt sett ble 102 typer sammenlignbare effekter undersøkt. Hovedkategoriene var henholdsvis selvhevdelse («agency»), fellesskapsorientering («communion»), selvoppfattelse og ulike kognitive prosesser, som kreativitet og abstrakt tenkning.

Hele 70 prosent av kjønnsforskjellene som ble studert, var sammenfallende med effektene av makt. Det vil si at både menn generelt, og personene med høy makt i eksperimentene, skåret høyere enn kvinner generelt og de med lav makt i eksperimentene. For litt over 20 prosent av effektene av makt fant forskerne ingen sammenfallende kjønnsforskjeller. Bare cirka åtte prosent av effektene av makt var inkonsistente, det vil si gikk i motsatt retning av kjønnsforskjellene.

For de ulike hovedkategoriene varierte andelen sammenfallende effekter fra 65 til 80 prosent. Med andre ord tyder resultatene på at en høy andel kjønnsforskjeller overlapper med effektene av makt. Dette gir grunn til å tro at makt kan være en delvis forklaring på mange typiske kjønnsforskjeller, men dette bør undersøkes nærmere, ifølge forskerne. Kan det være andre, underliggende faktorer som har sammenheng med makt, som utgjør den egentlige forklaringen?

Forskerne så derfor også på personlighetstrekket ekstraversjon, men fant ikke tilsvarende sammenhenger. Tvert imot gikk andelen sammenfallende effekter ned fra rundt 80 prosent, til rundt ti prosent, for mange av de effektene som ble undersøkt. Dette kan understøtte betydningen av nettopp makt for å forklare mange kjønnsforskjeller.

Forskerne peker på at det å overse betydningen av makt ved tolkning av kjønnsforskjeller, kan bidra til å opprettholde og forsterke stereotype og fordomsfulle forventninger til både kvinner og menn. Dette kan igjen hindre likestilling, ikke minst i arbeidslivet og ved utvelgelse til roller med makt. At flere kvinner får roller med makt, kan kanskje også bidra til å redusere mange antatte kjønnsforskjeller over tid.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/dn-ledelse/linda-lai/kjonnsforskjeller-er-ofte-maktforskjeller/2-1-1621479