Psykopaten bak masken

Psykopatiske trekk inngår i det som kalles den mørke triaden personlighetstrekk: Narsissisme, machiavellisme og psykopati. En fellesnevner ved disse trekkene er selvopptatt og hensynsløs adferd. Psykopatiske trekk regnes ofte som de aller mørkeste og mest skadelige for god interaksjon med andre.

Personer med sterke psykopatiske trekk er ofte manipulerende, løgnaktige og mangler evne til empati og skyldfølelse. Skadevirkningene for medarbeidere og organisasjon er ofte store, for eksempel i form av et høyt konfliktnivå, mer uetisk adferd, høyere fravær, større gjennomtrekk og lavere ytelse.

Likevel klarer mange med sterke psykopatiske trekk både å få og beholde lederstillinger. Et relevant spørsmål er derfor hvordan de klarer det.

Forskerne Wisse og kolleger tok for seg 306 arbeidsgrupper. Lederne fikk spørsmål for å avdekke psykopatiske trekk, empati og hvordan de regulerte og viste egne følelser. Medarbeiderne fikk spørsmål om tillit til lederen og i hvilken grad de opplevde lederen som ekte og autentisk.

Resultatene viste at jo sterkere psykopatiske trekk lederne hadde, jo mer forsøkte de å spille et overfladisk skuespill («surface acting») og jo mindre viste de sine egne, naturlige følelser. De dekket seg bak en maske av tilregnelighet, som forskerne kaller det.

Disse lederne lot som de hadde følelser de ikke hadde og skjulte følelser de faktisk hadde for å fremstå på en mest mulig positiv og akseptabel måte. Dette økte tilliten til dem. De som «faket» aller mest, fikk også ofte enda mer tillit enn ledere uten klare psykopatiske trekk som prøvde seg på det samme.

Lederne med sterke psykopatiske trekk forsøkte seg også noen ganger på en dypere form for skuespill («deep acting»), der de prøvde å fremkalle følelsene de oppfattet som mest akseptable for andre. De forsøkte å endre egne følelser. Dette hadde ikke samme effekt. Tvert imot ble lederne med klare psykopatiske trekk da oppfattet som mindre tillitvekkende og mindre ekte av sine medarbeidere sammenlignet med hvis de bare «lot som».

En logisk forklaring på det siste er at personer med sterke psykopatiske trekk mangler evnen til ekte empati. De klarer derfor ikke leve seg inn i en rolle som krever empati med overbevisning. De er derimot ofte gode til å «fake» på en overfladisk måte, ikke minst gjennom overfladisk sjarm, løgn og manipulasjon. Denne evnen til å «late som» og føre andre bak lyset ses av mange fagfolk som en sentral egenskap ved personer med sterke psykopatiske trekk.

Hvordan kan man redusere risikoen for å la seg lure av masken og dermed ansette eller gi opprykk til en leder med sterke psykopatiske trekk? Forskerne bak studien peker på at i jobbintervjuer sliter selv erfarne intervjuere med å skille mellom ærlig og falsk selvpresentasjon.

Ved ansettelser bør man derfor i større grad basere seg på tidligere kollegers erfaringer. Når medarbeidere blir kjent med en leder over tid, har de bedre forutsetninger for å se bak masken og avsløre skadelige adferdsmønstre som løgn og manipulasjon.

I tillegg bør man benytte seg av rollespill eller øvelser som kan avdekke evnen til empati, skyldfølelse og ekte innlevelse med andre. På denne typen tester gjør personer med psykopatiske trekk det klart dårligere enn andre.

Så kan man innvende at nesten alle spiller litt skuespill i noen sammenhenger. Personer med sterke psykopatiske trekk gjør det imidlertid i mye større grad enn andre. De er mer komfortable med det. Det er enklere for dem. Og de er ofte veldig overbevisende. Men de spiller ikke skuespill av hensyn til andre eller organisasjonen, men for egen vinning. De skyr ofte ingen midler. Derfor er det viktig å se etter og bak masken.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv 5. juli 2024: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/psykologi/dn-ledelse/psykopaten-bak-masken/2-1-1672436