Å beskrive suksessen til Elon Musk er ikke det samme som å forklare den.
Forskere som aktivt følger og bidrar til ledelsesforskning i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter vet at forskningsfeltet ikke mangler kritisk refleksjon og at forskning på dårlig og destruktiv ledelse har fått svært mye oppmerksomhet de siste 20 årene. Den viktigste kritikken mot vår forskning er kanskje at den ikke har større gjennomslag blant dem som utøver ledelse. Dette kommer blant annet til uttrykk i at ideer og tanker om ledelse som for lengst er tilbakevist og avkreftet gjennom robust forskning, fortsatt lever i beste velgående.
Åtte slike tanker og ideer presenteres i artikkelen «Zombie leadership: Dead ideas that still walk among us» publisert i det anerkjente tidsskriftet The Leadership Quarterly. De har lånt zombienavnet fra en prisbelønnet bok med tittelen «Zombie Economics». Den viser at det også innenfor økonomifaget eksisterer en rekke tanker og ideer som nekter å dø, til tross for at de er kraftig tilbakevist av grundig forskning med solide data, metoder og modeller.
Eksempler på zombieledelse er at lederskap handler kun om ledere, at det finnes spesifikke egenskaper som f.eks. karisma eller intelligens som alle «store» ledere har, at «store» ledere gjør helt spesifikke ting, som f.eks. det å sørge for endring, at vi kjenner igjen en «stor» leder når vi ser hen, at «alle» er enige om at gitte ledere er bedre enn andre og at alle trenger en leder for å gjøre en god jobb.
Det finnes sikkert flere helter i Tesla
Mange vil hevde at eksemplene over er sanne og derfor ikke fortjener merkelappen zombieledelse, altså tanker og ideer om ledelse vi bør kvitte oss med. At «alle» trenger ledere kan f.eks. bekreftes med at kjente lederløse organisasjoner feiler eller at mellomlederen ikke var død allikevel. Andre vil nyansere dem og hevde at de inneholder et snev av sannhet. Vi kan f.eks. ikke benekte at Elon Musk har startet, utviklet og skapt enorme (børs) verdier for Tesla. Problemet med en slik tilnærming er for det første at den overforenkler kompliserte prosesser som involverer en rekke faktorer på nasjonalt politiske nivå i USA, spesifikke forhold i bil- og elbilbransjen og ikke minst organisasjonsinterne forhold i Tesla hvor det helt sikkert finnes en rekke «helter». En annen overforenkling er å sette likhetstrekk mellom børsverdi og økonomisk suksess.
Det andre problemet er at slike overforenklinger forveksler beskrivelse med forklaring. Selv om vi kan enes om at Elon Musk har stått i front når det gjelder å skape Teslas verdier, og at børsverdi er en god indikator på økonomisk suksess, er det ingen forklaring på hvorfor og hvordan dette har skjedd.
Til sammen bidrar slik overforenkling og forveksling av beskrivelse og forklaring til legitimering av en sosial elite som tilsynelatende fortjener sine privilegier på grunn av sine påståtte unike egenskaper. På den måten kan det argumenteres for at Elon Musk fortjener sin enorme kompensasjonspakke fordi han med bakgrunn i sine unike egenskaper har skapt Teslas verdier, slik professor Bjørn Espen Eckbo gjør i DN 11. juni.
