Dyrere tilgang til nye legemidler

Vi har fått en utålmodig helseminister som vil redusere ventetiden på nye legemidler. Pasienter i Norge venter lengre enn i våre naboland, viser den årlige oversikten over hvor lang tid det tar fra et legemiddel godkjennes av EUs legemiddelorgan til det er tilgjengelig for pasientene.

Dette er ikke noe nytt. Den svake plasseringen bekreftes hvert år i rangeringen som IQVIA utfører på oppdrag av den europeiske legemiddelindustriforeningen.

Det vil altså helseministeren gjøre noe med. Det kan blir kostbart.

Selv om en del nye legemidler blir EU-godkjent med svakere dokumentasjon enn det som ofte kreves, kan pasientenes lidelser og øvrige samfunnsøkonomiske kostnader gjøre det fornuftig å gi tilgang. Men ikke for enhver pris.

Hvorfor ikke?

Det skyldes ikke kynisme, men at prisen vi betaler for legemidlene må dekkes inn av andre: Vi må bruke mindre på andre helsetjenester, redusere annen offentlig pengebruk eller øke skattene.

Det er denne prisen jeg nå frykter kan øke.

Det er ikke bare saksbehandling, byråkrati og krevende krav til effektdokumentasjon som tar tid. Det skal også forhandles om prisen. Uenighet om prisen og påfølgende nye runder i helseforetakenes Beslutningsforum er plagsomt for alle parter: pasienter, legene, helsebyråkratene, helseministeren og legemiddelfirmaene.

 Da kan det være fristende å være den utålmodige, slå i bordet og gi beskjed om at pasientene skal slippe å vente.

Ministeren bør ikke la seg friste.

I forhandlinger får nemlig den utålmodige det minste kakestykket. En utålmodig stat gir ikke raskere enighet og tilgang, men ganske sikkert en høyere avtalt pris. Legemiddelindustrien har derfor økonomiske interesser av å øke både utålmodigheten og kostnadene ved forhandlingsbrudd hos helseforetakene. Nå får de hjelp av helseministeren.

Dette er ikke bare teori. Da Biogen i 2017 forsøkte å bli enig med Beslutningsforum om prisen på Spinraza, ble konfliktnivået høyt. Spinraza hadde vist gode behandlingsresultater for pasienter med den svært alvorlige diagnosen spinal muskelatrofi (SMA). Beslutningsforum var ikke nådig i omtalen av forhandlingsmotparten. I møteprotokollen fra møtet 23. oktober 2017 kom de med følgende uttalelse:

«Pristilbudet for legemiddelet er klart uakseptabelt og oppfattes som uetisk. Dette gjelder både vurdert mot effekt og leverandørens behov for inntjening og fortjenestemargin.

Beslutningsforum for nye metoder oppfordrer leverandøren snarest mulig om å vurdere etikken som ligger til grunn for pristilbudet og redusere prisen vesentlig.»

Det tok mange måneder og fire runder i Beslutningsforum før de ble enige. Den såkalte listeprisen lå på cirka én million kroner per dose, noe som ville gitt en årlig behandlingskostnad på mellom tre og seks millioner kroner per pasient.

Den avtalte prisen er hemmelig, men prisen skal visstnok ha kommet ned til 600.000 kroner per dose.

Spinraza er ikke et enestående eksempel. I etterkant av regjeringens beslutning om ikke å godkjenne Aimovig for migrenepasienter høsten 2019, var det helseminister Bent Høie selv som forsvarte seg. Regjeringen sa ikke nei på grunn av dårlig effekt for migrenepasienter. Prisen var for høy. I NRKs «Dagsnytt 18» uttalte Høie at legemiddelet nok kommer på refusjonslisten, prisen må bare presses ned først. Det fikk han rett i – to måneder etter at statsbudsjettet ble lagt frem med et «nei».

Dette er en krevende jobb for statens forhandlere. De forhandler jo ikke på vegne av seg selv, slik legemiddelfirmaene gjør. De forhandler på vegne av pasientene og oss alle. Om ikke Beslutningsforum er villig til å la pasientgrupper lide i korte eller lengre perioder, blir prisen høy. Så brutalt er det.

Desto mer troverdig statens forhandlere kan fremstå som tålmodige og standhaftige, jo raskere finner de frem til en lavere pris. I verste fall vil en utålmodig helseminister så tvil om evnen til å si nei.

En utålmodig helseminister må gjerne bedre saksbehandlingskapasiteten og revidere kravene til effektdokumentasjon, men bør ikke forplikte sine helsebyråkrater til å bli enige med industrien raskere. Det er bedre å si: «Ta tiden til hjelp». Da kan det ta kort tid.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/medisin/helse/legemidler/dyrere-tilgang-til-nye-legemidler/2-1-1693262