Økningen i geopolitiske spenninger som konflikten mellom Russland og Ukraina, Israel og Palestina og spenningene mellom USA og Kina har økt risikoen ved utenlandsinvesteringer.
I en fersk studie publisert i Strategic Management Journal, undersøker vi hvordan de nylige plutselige og uforutsigbare skiftene i det politiske forholdet mellom land påvirker selskapenes utenlandsinvesteringer.
Vi analyserte 1,054 multinasjonale selskaper og deres investeringer i 106 land over hele verden. Vi fant at volatiliteten i politisk tilknytning påvirker selskapenes utenlandsinvesteringer negativt. Spesifikt fører volatiliteten i politisk tilknytning til færre datterselskaper for multinasjonale selskaper i utlandet, og det påvirker også antall ansatte de har i utenlandske land samt deres salg i utlandet.
I tillegg fant vi at denne effekten er mindre markant når land har sterke politiske bånd og når multinasjonale selskaper har innflytelsesrike politiske forbindelser hjemme. Våre funn antyder at høy volatilitet i politisk tilknytning er bekymringsverdig for multinasjonale selskaper og en grunn til å redusere eller utsette investeringer.
Hva betyr dette for ledere av norske multinasjonale selskaper?
Norge har flere fremtredende multinasjonale selskaper innen ulike bransjer som Equinor, Telenor, Yara International, Norsk Hydro, DNB ASA, Aker Solutions og Orkla Group, med datterselskaper over hele verden.
Våre funn antyder at når norske ledere evaluerer hvordan politiske relasjoner mellom Norge og utenlandske regjeringer kan påvirke utenlandsinvesteringer, må de undersøke både nivået på politiske relasjoner og volatiliteten innenfor disse. Når volatiliteten i det politiske forholdet mellom Norge og et annet land er stabil, kan norske multinasjonale selskaper ha rimelige forventninger om den behandlingen de sannsynligvis vil motta fra interessenter i vertslandet (f.eks. regjering, lokale leverandører, kjøpere og sivilsamfunn), og de tilpasse sine strategier deretter.
Når geopolitiske spenninger - og dermed volatiliteten i politisk tilknytning - øker, er norske multinasjonale selskaper i større risiko for å bli fanget i kryssilden mellom norske interessenter og interessenter i vertslandet med konkurrerende og motstridende krav. De er også i større risiko for å bli fanget i lokale kryssild i enten vertslandet eller i Norge - eller begge deler - der interessenter med ulike utenrikspolitiske preferanser og verdier inntar motstridende posisjoner om utenrikspolitikk og utenlandsinvesteringer.
4 råd til ledere av multinasjonale selskaper
- Kontinuerlig overvåkning og tilpasning: Etter investeringen anbefaler vi at multinasjonale selskaper kontinuerlig overvåker det politiske forholdet mellom Norge og vertslandene for sine investeringer. Dette inkluderer å følge med på endringer i politisk tilknytning over tid og justere investeringsstrategier deretter. For eksempel, hvis forholdet mellom Norge og et vertsland blir anstrengt, må norske selskaper vurdere å omgjøre sine investeringsprioriteter i det landet for å redusere risikoen for potensiell ekspropriasjon.
- Utvikling av politisk kompetente ledere: Med den økende volatiliteten i global politikk bør norske selskaper prioritere utviklingen av ledelseskompetanse som gjør det mulig for ledere å navigere komplekse politiske landskap. Ledere bør være rustet til å håndtere lokale interessenter og håndtere motstridende press fra ustabile politiske relasjoner. Dette kan innebære opplæring i diplomatiske ferdigheter, en dyp forståelse av geopolitisk risiko og å oppmuntre til tilpasning i ledelsesmetoder.
- Bygging av politiske forbindelser: Norske selskaper kan dra nytte av å etablere forbindelser med sentrale regjeringsmedlemmer, for eksempel i utenriksdepartementet, for å få tilgang til privilegert informasjon om mellomstatlige relasjoner. Ved å fremme relasjoner med beslutningstakere kan selskaper holde seg oppdatert om politiske trender og forutse potensielle regulatoriske endringer eller utfordringer i vertlandene.
- Aktivt engasjement med regjeringen: Norske selskaper bør vurdere å aktivt engasjere seg med regjeringer for å påvirke eller navigere politiske og regulatoriske prosesser som kan påvirke deres investeringer i utlandet. Dette kan innebære lobbyvirksomhet for politikkendringer som er i tråd med selskapenes interesser eller å søke etter alternative veier for å håndtere regulatoriske hindringer. Selskaper bør utvise forsiktighet og sikre overholdelse av juridiske og etiske standarder i sine påvirkningsarbeid.