Norsk oljeutvinning verdens «reneste»? Bare om man ser bort fra at den skjer 20–30 mil fra land, på dypt vann, med støtte fra skip, rigger og helikoptre.
Det var nylig oljemesse i Stavanger. Her ble det hevdet med stor lydstyrke at norsk olje og gass er bra for klimaet, fordi vi produserer med lavere karbongassutslipp enn andre. Det var et av argumentene for et offensivt budskap fra Aker BP, om at det haster med nye lete- og utviklingsprosjekter, slik at oljeselskapene og underleverandørene ikke går på en ny smell.
Og vi fikk de sedvanlige oppslag om bekymrede verftsarbeidere på Vestlandet.
Påstanden om den grønne norske oljen og gassen er en gammel norsk myte, men det ble nå vist til en fersk rapport fra konsulentfirmaet Wood Mackenzie, laget på oppdrag fra Aker BP. Også bestillingsoppdrag kan man lære av, men ikke når datagrunnlaget svikter: Wood Mackenzie har ikke tatt med de såkalte scope 3-utslippene, fra oljeselskapenes leverandørkjeder. (For ordens skyld: Dette har de bekreftet i epost).
Ser vi kun på utslipp i scope 1 kommer norsk sokkel godt ut. Viktige plattformer er elektrifisert og det er mindre brenning av gass («fakling»). Oljeselskapenes internasjonale organisasjon IOGP har anslått at globalt kommer 67 prosent av utslippene fra selskapenes energiforbruk og 19 prosent fra fakling.
Elektrifiseringen gjør at norske oljeselskaper kommer bedre ut. Det skjer ved å flytte problemet: Europeiske kraftbrukere må ty til elektrisitet produsert med kull fordi Norge har mindre vannkraft å tilby.
Bildet blir uansett et annet når vi tar med scope 3-utslipp fra leverandørindustrien. Norsk oljeutvinning skjer 2–300 kilometer fra land på dypt vann, fra for tiden 86 plattformer, som drives av 60.000 mennesker som arbeider og lever ute på «oljebyene». Den støttes av en stor næring av underleverandører med skip og rigger med mer, inkludert helikoptre som flyr arbeiderne til og fra jobb.
Arabere, amerikanere og andre som borer etter olje og gass i sand og skifer, har ikke slike anlegg og slik drift. For dem er scope 1 og 2-utslippene det vesentlige.
Oljeselskapene rapporterer ikke utslippstall for leverandørkjeden i dag. Fra og med neste år må de det, etter de nye europeiske reglene, men det kan nok gå noen år før vi får fullstendige tall. Det er likevel ingen grunn til å vente, som det fremheves i en podkast fra Wood Mackenzie 27. august med tittelen «Is the industry making the wrong approach to Scope 3 emissions reporting? How can we reimagine Scope 3 in order to make faster progress?».
En av refleksjonene der er at mangel på data bør overkommes ved estimater basert på selskapenes utgifter – eksperten som intervjues beskriver metoden som «super helpful».
En slik analyse presenterte jeg i fjor. Jeg tok utgangspunkt i at Equinor ASA etter 2022-regnskapet hadde cirka seks ganger større utgifter til kjøp av varer og tjenester fra andre (inkludert avskriving på anleggene) enn for egen aktivitet. Forholdstallet er det samme i 2023, ut fra årsrapporten.
Et «fair» estimat er dermed at utslipp fra «upstream» aktiviteter i scope 3 er fem-seks ganger høyere enn scope 1-tallene som Equinor oppgir.
Bildet er det samme for Aker BP og andre aktører på norsk sokkel. Også de benytter store plattformer og betjenes av en meget betydelig støttenæring med store karbongassutslipp.
Etter mitt syn blir en del norske politikere og det norske folk lurt trill rundt. Myten om den «grønne norske oljen og gassen» bidrar til å opprettholde et system der store midler fortsatt går til investering i olje- og gassutvinning på norsk sokkel, mens «hele verden» er enige om at grønn omstilling krever massiv investering i fornybar energi.
Dette er en grønnvasking i vinnings hensikt som overgår manipuleringen fra tobakksindustrien og oljenæringen som Naomi Oreskes og Erik Conway skriver om i klassikeren «Merchants of Doubt». Det nærmeste vi kommer er kanskje da tobakksindustrien for noen tiår siden presenterte sigaretter som et naturlig innslag i barskt friluftsliv – lenge etter at skadeeffektene var kjent for dem; noen husker kanskje annonsene med den røykende cowboyen på baksiden av Time Magazine og andre publikasjoner.
Tidene forandrer seg, men omfanget av grådighet og bedrag i verden synes temmelig konstant.
«The Marlboro Men» rir igjen.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/energi/oljeproduksjon/klima/norsk-olje-bra-for-klimaet-er-gronnvasking/2-1-1705599
Publisert 18. september 2024