Ved inngangen til stortingsvalget, står alle partiene overfor store samfunnsutfordringer: klimaendringer, sosial ulikhet og behovet for økt konkurranseevne. Løsningen ligger ikke i tradisjonell veksttenking.
I Perspektivmeldingen, Hurdalsplattformen og partiprogrammet til nåværende Ap-regjering framheves økonomisk vekst som en løsning på en rekke samfunnsproblemer. Men denne vekstlogikken hviler på en gammeldags tankegang som overser hva moderne økonomisk teori og praksis sier om bærekraftig verdiskaping.
Regjeringen legger vekt på å opprettholde økonomisk vekst, ofte målt i økt BNP og økt konsum. Varehandelens feiring av veksten i årets julehandel med 3,5 prosent, tolkes som et tegn på økonomisk sunnhet. Men denne logikken skiller ikke mellom vekst som bygger opp samfunnets evne til å håndtere fremtidens utfordringer, og vekst som skaper kortsiktige gevinster uten å adressere langsiktige problemer.
Moderne vekstteori, som blant annet økonom Daniel Susskind presenterer i boken Growth: A Reckoning, peker på at vekst bør være et middel for å skape en bedre fremtid for alle – ikke et mål i seg selv for samfunnet.
Én ting er klar: Vi trenger smartere vekst
Dette innebærer å prioritere innovasjon og løsninger som balanserer økonomisk aktivitet med sosiale og miljømessige hensyn. Norsk innovasjonsindeks ved NHH avslører at norske bedrifter scorer lavt på sosiale innovasjoner – tiltak som adresserer samfunnsutfordringer og miljøspørsmål. Dette kan tyde på at virksomheter enten ikke prioriterer slike innovasjoner, eller at kundene oppfatter innsatsen som utilstrekkelig.
Ser vi på data fra Norsk innovasjonsindeks 2024, viser Stormberg, Tibber, IKEA, og Finn.no, at det er mulig å kombinere bærekraft med kommersiell suksess, men slike virksomheter er fortsatt unntakene snarere enn normen. Dette er underlig. Våre analyser viser at sosiale innovasjoner for alle bransjer og segmenter, unntatt bilbransjen, er sterkere korrelert med «opplevd innovasjonsevne» enn digitale innovasjoner.
Regjeringen fremhever i Hurdalsplattformen viktigheten av å nå FNs bærekraftsmål og Parisavtalens klimamål. Likevel bruker Norge bare 2,2 prosent av BNP på forskning og utvikling (FoU), noe som plasserer oss bak mange av våre nordiske naboer. Hvis vi skal lede an i den globale omstillingen, må denne andelen økes betydelig. Skatteinsentiver, direkte finansiering av forskningsprogrammer og støtte til oppstartsbedrifter med grønne forretningsmodeller er avgjørende tiltak for å stimulere innovasjon og bærekraftig vekst.
BNP blir for ensidig
Universiteter og høyskoler spiller også en nøkkelrolle. For å utvikle løsninger på komplekse samfunnsutfordringer må akademia bryte ned siloene mellom fagdisipliner og integrere teknologi og samfunnsvitenskap. Samarbeid mellom offentlige og private aktører kan akselerere overgangen til en smartere økonomi som prioriterer kvalitet fremfor kvantitet.
Regjeringens vektlegging av økonomisk vekst må derfor utfordres. Den typen vekst vi trenger i dag, må ha bærekraft, rettferdighet og innovasjon i kjernen. En økning i BNP blir for ensidig. Norske selskaper som kombinerer økonomisk verdi med miljømessige og sosiale fordeler viser veien fremover, men regjeringen må gi dem bedre rammebetingelser for å lykkes.
Det er på tide at vekst redefineres som et middel til å bygge et samfunn som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. Alternativet er å forbli fastlåst i en logikk som tilhører fortiden.
Teksten ble først publisert i Dagens Perspektiv: https://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/synspunkt-regjeringen-tenker-feil-om-okonomisk-vekst/1298761