Hva har vært din karrierevei frem mot den nåværende stillingen din?
- Jeg har nok hatt en litt uvanlig karrierevei sammenlignet med mange andre på BI. Jeg tok en master i Communication Management ved Annenberg School of Communication and Journalism i Los Angeles. Etter dette begynte jeg å jobbe i filmbransjen der. Jeg jobbet med internasjonal distribusjon i noen år, innenfor det som kalles “legal and business affairs”. Deretter dro jeg tilbake til Europa, og startet et produksjonsselskap i Storbritannia. Dette produksjonsselskapet flyttet vi etterhvert til Sveits. I denne perioden av livet mitt jobbet jeg internasjonalt i hele verden med mange ulike filmprosjekter.
Professor emeritus Rolf Høyer på BI, daværende leder for det som het Senter for Medieøkonomi, var den som “inviterte” meg inn i akademia. Han visste jeg var interessert, og hjalp meg med å ordne et doktorgradsstipend. Dette muliggjorde at jeg kunne begynne på en doktorgrad her på BI. Etter at jeg hadde fullført denne ble jeg tilbudt en toer-stilling. Jeg kombinerte i flere år arbeidet på BI med arbeidet mitt i filmbransjen. Først i 2019 ble jeg fulltidsakademiker på BI. Jeg er vel det man kaller en “prakademiker”, ettersom bakgrunnen min består av en blanding av både praktisk og akademisk erfaring.
Kan du fortelle litt om forskningen du gjør?
- Jeg jobber hovedsakelig innenfor to retninger. Den ene retningen er sentrert rundt transaksjonskostnadsøkonomi, som jeg bruker til å studere kreativ næring, da spesielt underholdingsbransjene. Akkurat nå holder jeg på med et samarbeidsprosjekt med professor Harry Arne Solberg fra NTNU, hvor vi undersøker hvordan rettighetsavtaler for norsk fotball har utviklet seg gjennom de siste 20 årene. Det har vært en stor verdiøkning der, og vi ser spesielt på agentenes rolle i avtaleinngåelser, deres bidrag til verdiskapingen og hvordan disse avtalene vedlikeholdes.
Den andre retningen er storytelling, som naturligvis har sammenheng med min bakgrunn i filmbransjen. Vi ser på hvordan storytelling brukes i arbeidslivet. For tiden holder jeg på med en casestudie om hvordan miljøverndepartementet i Sveits bruker storytelling i sitt arbeid for biodiversitet.