Hva har vært din karrierevei frem mot den nåværende stillingen din?
På videregående gikk jeg på musikklinja, med store ambisjoner om å enten bli operasanger eller fiolinist. Etter videregående, takket være råd fra min daværende rådgiver, tok jeg en bachelorgrad i kultur og ledelse på BI. Deretter startet jeg på en master i markedsføring, også på BI. Da jeg var ferdig med masteren tok jeg et friår og søkte på jobber.
En del av meg trodde jeg skulle få “drømmejobben” i markedsføring med en gang etter graden, men det gjorde jeg ikke. Da endte jeg heller opp med å kjøre drosje for broren min i ett år! Det synes jeg var kjempegøy, og jeg gjør det faktisk fremdeles om de har sjåførmangel.
Etter dette året kom det opp en doktorgradsstilling for et prosjekt på BI Centre for Creative Industries (BI CCI), som jeg søkte på og fikk. I den forbindelse tok jeg doktorgraden min på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo mens jeg hadde kontorsted på BI. Deretter hadde jeg en periode som høgskolelektor og vikar her.
I denne perioden søkte jeg på jobber litt overalt innen akademika, til jeg til slutt fikk fast stilling som høgskolelektor. Nå er jeg førsteamanuensis og Associate Dean for bachelorprogrammet i Creative Industries Management her på BI.
Kan du fortelle litt om forskningen du gjør?
Ettersom jeg er jeg i mammaperm akkurat nå, så har jeg ingen store pågående prosjekter. Men jeg driver til vanlig forskning innen to hovedkategorier. Det ene er relatert til PhD-prosjektet mitt, som gikk på digitalisering og diversitet av bokbransjen, og hvordan vi benytter oss av digitale tjenester i den sammenheng. Det andre løpet omhandler krisekommunikasjon, og der jobber jeg tett sammen med Mona Solvoll.
Jeg har også noen løse tanker og ideer som jeg har veldig lyst til å se litt nærmere på, for eksempel har jeg lyst til å undersøke hvordan store arrangementer påvirker turisme, men det er fremdeles litt i tenkeboksen.
Hva føler du gjør jobben din meningsfylt?
Å se at det går opp et lys hos studentene. Det er veldig givende å se at de klarer å knekke noen koder, og å se fremgang. Det gir meg også mye å se at det jeg gjør forskningsmessig betyr noe for studentene eller for samfunnet, og at det jeg har å komme med kan bringe oss et steg videre.