-
Institutt for kommunikasjon og kultur

Ansattintervju #9 Peder Inge Furseth

Professor Peder Inge Furseth forsker på ledelse, innovasjonsevne og digital transformasjon, i tillegg til å være underviser ved Handelshøyskolen BI. Han ga nylig ut boken Innovasjonsevne og digital transformasjon i norske bedrifter.

Hva har vært din karrierevei frem mot den nåværende stillingen din?

Jeg er utdannet samfunnsøkonom, og har doktorgrad i sosiologi, begge fra Universitetet i Oslo. Samfunnsøkonomi og sosiologi er på mange måter to litt motstridende fagfelt, og jeg har lært mye om tverrfaglighet ved å studere begge fag. 

Jeg er spesielt interessert i innovasjonsfaget, og der er det veldig interessant å ha med seg både samfunnsøkonomi- og sosiologikunnskapene. Dette er fordi innovasjon er et fag uten fasitsvar. Man må kunne håndtere ulike vinklinger, enten den er kvalitativ, kvantitativ, eller om det er økonomiske eller samfunnsmessige faktorer som står i sentrum. 

Når det kommer til karrieren min, jobbet jeg først som vitenskapelig assistent på Statens institutt for forbruksforskning fra 1988 til 1992. Deretter fikk jeg et Fulbright-stipend til å være stipendiat på Berkeley i ett år fra 1993 til 1994 - et opphold som var svært inspirerende faglig. Da jeg kom tilbake til Norge fikk jeg stilling som førsteamanuensis på Norwegian School of Trade and Retail Management fra 1994, frem til den ble kjøpt opp av BI i år 2000. Jeg har vært ansatt her på BI siden da, og fikk professortittel i 2018. 

Kan du fortelle litt om forskningen du gjør?

I forskningen min fokuserer jeg mye på innovasjonsevne og digital transformasjon. Jeg er også opptatt av kultur for innovasjon, og utvikling av bærekraftige forretningsmodeller. 

I juli kom jeg ut med en bok som heter Innovasjonsevne og digital transformasjon i norske bedrifter. I boken drøfter jeg hvordan bedrifter kan opparbeide innovasjonsevne før de kan lykkes med digital transformasjon. 

Innovasjonsevne handler om å skape verdi gjennom innovasjon. Jeg definerer innovasjon som innovasjonskapasitet pluss innovasjonsevne. Førstnevnte handler om ressurser bedriften har tilgjengelig. Dette kan være ansatte, penger, eller fysiske lokaler. Et poeng her er at selv om man øker innovasjonskapasiteten, så fører ikke dette nødvendigvis til mer innovasjon eller økt verdi. Likevel er det dette de fleste bedrifter prioriterer i sitt innovasjonsarbeid. Dette er fordi innovasjonskapasiteten er veldig synlig, og selskapet kan dermed vise til den og si at “vi gjør innovasjon”. 

Bedriftens innovasjonsevne er derimot langt viktigere for innovasjon, men vanskeligere å måle. Derfor nedprioriterer bedriftene ofte å utvikle sin innovasjonsevne. En viktig innsikt jeg har gjort meg gjennom forskningen min er at det ikke nytter å bruke masse penger på å øke innovasjonskapasiteten om man ikke har evnen til å utvikle og gjennomføre reell innovasjon. 

"Ved å prioritere selskapets innovasjonsevne kan man faktisk skape mer innovasjon for mindre penger. Dette er både smartere og mer bærekraftig. "

Peder Inge Furseth

Professor, Institutt for kommunikasjon og kultur

Hva føler du gjør jobben din meningsfull?

I jobben min gjør jeg hovedsakelig tre ting; jeg underviser, forsker og driver med nettverksbygging med aktører i næringslivet. Gjennom forskningen blir jeg kjent med nytt stoff, og dette fører jeg inn i undervisningen og i bedriftsnettverkene mine, hvor jeg samtidig lærer hvor skoen trykker. De innsiktene kan jeg igjen bruke i forskningsprosjektene mine. 

Det som gjør at jobben min føles meningsfylt er å skape verdi for studenter og for bedrifter, både i offentlig og privat sektor. Det er vanskelig å lykkes med innovasjonsprosjekter, og om det jeg gjør på BI kan bidra til at noen innovasjonsprosjekter blir noe bedre eller blir vellykkede, er det en utrolig god motivasjon for meg. Og aller helst når jeg gjør dette i samarbeid med kolleger.

Hva er en utfordring du har måttet overkomme i jobben din?

For noen år siden ble en artikkel jeg hadde skrevet nominert til “best paper” i en Academy of Management-konferanse. Etterpå sendte jeg artikkelen inn til et kjent tidsskrift i håp om å få den publisert, men tidsskriftet ga meg avslag og veldig krass kritikk tilbake. Jeg ble så forundret og nedslått i og med at jeg først hadde fått så god respons på artikkelen. I ettertid ser jeg på dette som en lærerik erfaring. Det å få kritikk og avslag hører med til jobben, og erfaringen har gjort meg bevisst på å være konstruktiv når jeg selv er fagfelle og kommenterer andres arbeider. En god kritiker bør kunne peke på veier til å forbedre et manus som forfatteren selv kanskje ikke er helt bevisst på.

Kan du fortelle litt om undervisningen din dette semesteret?

Det meste av undervisningen min er tilknyttet Master of Management-programmet Digitalisering, Innovasjon og Forretningsmodeller. Vi har totalt 50 deltakere, og en del av programmet er en samling i San Francisco med spennende forelesninger og bedriftsbesøk. I mars i år besøkte vi blant annet Salesforce, World Economic Forum, og Twitch. Jeg leder også et innovasjonskurs på Master of Science-programmet i Digital Communication Management. Der er halvparten av studentene internasjonale, og det synes jeg er skikkelig gøy! Når gruppa er flerkulturell blir kurset beriket, fordi alle sitter på så mange ulike erfaringer og kunnskaper.

Til slutt, kan du dele en morsom fakta om deg selv?

Jeg og søsteren min eier en nedlagt gård på Sunnmøre, og 150 mål av skogen på gården har vi fått gjort om til et naturreservat. Dette ble godkjent i statsråd i juni 2020. I et naturreservat kan skogen aldri bli hugget eller benyttet til kommersielle formål. Skogen ligger i et veldig bratt sørvendt område i Liabygda i Stranda kommune. Det har aldri vært hugget noe skog der, og derfor har skogen utviklet et preg av urskog. Bl.a. finnes det fem utrydningstruede sopparter som fagervokssopp der, flere sjeldne arter i floraen som skogburkne, og sjeldne hekkende fuglearter som hvitryggspett. Nå er de alle sikret et trygt ‘hjem’ for all fremtid. Så opprettelsen av naturreservatet ser jeg som min families beskjedne bidrag til en mer bærekraftig klode.