Veien til sirkulær bruk av byggemasser

Bygg- og anleggsprosjekter (BA) følger stort sett en lineær logikk, og ekstreme mengder masser graves ut fra prosjekter i Oslo. Disse samles og transporteres med lastebil til deponi langt utenfor byen. Ny masse hentes så fra for eksempel et steinbrudd, også gjerne langt utenfor byen.

Men målet er å gjenbruke så mye som mulig for å kutte store klimautslipp, og minimere sløsing med en viktig ressurs. Dette er bedre kjent som sirkulær massehåndtering.

Byggenæringen skaper store verdier for norsk økonomi, men samtidig innebærer den store byggeaktiviteten betydelige ressursoppbindinger og produksjon av en rekke avfallsstrømmer. Å utnytte disse avfallsstrømmene til å skape mer for mindre, er en sentral problemstilling for næringen.

Håndtering av masser i Oslo-området

Problemet med dagens håndtering av masser i Oslo og omegn er at den fokuserer først og fremst på utslipp fra transport. Mindre fokus rettes mot ressursdimensjonen, og at vi sløser med verdifulle ressurser.

Fordi det er snakk om enorme volumer av masse, samtidig som Oslo har satt seg ambisiøse mål om utslippsreduksjon, har Initiativer for gjenbruk og økt sirkularitet blitt igangsatt. Ett slikt initiativ er et forslag til etablering av en massehub på Grønlia-terminalen i Oslo havn. Konseptet er utviklet av Skanska Industrial Solutions i samarbeid med Oslo Havn KF og AF Decom.

Grønlia. Foto: Olav Bjerke Soldal

Målsetningen er å redusere CO2 -utslipp ved å øke gjenvinning og gjenbruk av masse, redusere transportvolum og kostnader, samt få en bedre og sirkulær flyt i selve varestrømmene knyttet til masse.

Utfordringen ligger imidlertid i at denne typen sirkulære løsninger må realiseres og hensyntas på ulike nivåer. Reduserte utslipp er en typisk makro gevinst for samfunnet, økonomisk lønnsomhet realiseres på bedriftsnivå, mens den sosiale dimensjonen erfares på individnivå. Konseptet på Grønlia illustrerer disse utfordringene.

Sirkulære løsninger krever helhetstenkning

En av de viktigste utfordringene for å skape sirkulære løsninger i Oslo-området er knyttet til at Oslo mangler lokale arealer for mellomlagring av masse, samtidig som at ulike masser med forskjellig forurensningsgrad krever ulik etterbehandling. Dette krever mer fra et økonomisk perspektiv.

I tillegg krever sirkulære løsninger endringer i roller og ansvar i verdikjeden, noe som fremdeles er uavklart selv på myndighetsnivå, hvor ingen har det formelle ansvaret for helheten. Ulike interesser på individ-, virksomhets-, nærings- og myndighetsnivå, samt manglende informasjonsflyt, har ført til lite konkret handling selv om bevisstheten og kommunikasjonen rundt problemet er økende.

Behov for mer gjenbruk i byggebransjen - her blir 30 tonn med resirkulerte masser (pukk) kjørt tilbake til Oslo. Foto: Bente Flygansvær

Sirkulær massehåndtering i Oslo krever at noen på myndighetsnivå får et overordnet ansvar som koordinerer og ivaretar ulike aktørers interesser. Faktorer som forankring, kommunikasjon og tidlig involvering av berørte aktører er viktig for å lykkes med sirkulær massehåndtering.

Casestudie av sirkulær massehåndtering

Handelshøyskolen BI ved Senter for byggenæringen har sammen med Oslo Havn gjennomført et forprosjekt, finansiert av Regionale Forskningsfond Oslo, om hva som skal til for å skape sirkulære løsninger for massehåndtering i Oslo-området. I den forbindelse har BI gjort en casestudie av Grønlia-konseptet, og satt dette inn i en større kontekst.

Forprosjektet har avdekket interessante funn, men også spørsmål knyttet til hvordan sirkulære løsninger for massehåndtering kan utvikles lokalt og regionalt i Oslo-regionen, samt på et nasjonalt nivå.

Referanse:

Bygballe, L. E., Flygansvær, B. M., Harrison, D., og Soldal, O. B. (2021). Hvordan få til sirkulær massehåndtering for bygg- og anleggsprosjekter i Oslo-området? Resultater fra forprosjektet: «WAVA: from Waste to Value». BI-rapport 2/2021.