-

Mesterskap i improvisasjon

Hvordan lykkes med innovasjon når verden er preget av stor grad av usikkerhet? Evnen til improvisasjon vil avgjøre hvilke selskaper som kan delta i konkurransen om å utvikle fremtidens tjenester.

Koronaviruset snudde verden på hodet og næringslivet må nå forholde seg til en virkelighet i stadig endring. Over natten ble ansatte beordret til hjemmekontor og virksomheter måtte ta digitale sjumilssteg.

Professor Peder Inge Furseth og konsernsjef Helge Leiro Baastad holdt nylig innlegg om innovasjon i krisetider på Lederens verktøykasse. Selv om fremtiden oppleves spesielt usikker nå, er de begge ganske sikre på at digital transformasjon og utvikling av nye tjenester vil være vesentlig for å kunne delta i innovasjonskappløpet fremover.  

Krav til ny type ledelse

De store endringene vi står ovenfor kommer til å bli utfordrende ledelsesmessig. Innovasjon vil kreve bredt og tverrfaglig samarbeid, flate strukturer og mye mer dynamikk. Man vil være avhengig av fageksperter på alle områder og endringer vil ofte være gjennomgripende i hele organisasjonen.

– Historisk har ledelse handlet mer om å dirigere selskaper som har lignet store velorganiserte symfoniorkester, mens i fremtiden vil ledelse mer dreie seg om å dirigere jazzorkester, beskriver Baastad.

Både Baastad og Furseth fremhevet viktigheten av ledere som kan improvisere og håndtere stadige taktskifter.

Øk innovasjonsevne fremfor kapasitet

I tillegg til å være ansvarlig for masterprogrammet «Digitalisering, Innovasjon og Forretningsmodeller» har Furseth forsket på hvordan bedrifter rigges for innovasjon.

– Mange bedrifter er flinke til å øke kapasiteten for innovasjon, men det er først og fremst innovasjonsevnen som skaper verdi. Nokia hadde tusenvis med dyktige ingeniører, men de ble likevel danket ut i innovasjonsmesterskapet med Apple, poengterer Furseth.

Innovasjonsevne handler om å skape og levere gode og konsistente kundeopplevelser og utvikle bedre forretningsmodeller. Det er evnen til å omsette ressurser som ansatte, økonomiske midler, og materielle ressurser til nye verdier som brukere og kunder vil betale for. Det handler om å stille gode spørsmål og bygge kultur. Alle personer i bedriften kan ta del i innovasjonsarbeidet.

– For bedrifter er det lettere å øke innovasjonskapasiteten enn innovasjonsevnen, men denne kapasiteten er lite verdt dersom evnen ikke er til stede. Vår forskning viser at bedrifter kan innovere mer ved å minke sin ressursbruk på kapasitet og heller øke innovasjonsevnen noe, sier Furseth 

Data er fundamentet for verdiskaping

Dagens situasjon er høyst usikker, men sjansen er stor for at koronakrisen vil gi en annen vekstkurve som legger press på kostnadseffektivitet og tjenesteinnovasjon. Utover god ledelse og innovasjonsevne, vil data være viktig for svært mange selskaper.     

– Fra å bruke stort sett bare egne data og levere standardiserte tjenester, vil mange virksomheter ta i bruk mer eksterne data  – både adferdsdata og objektdata -  i sanntid og anvende disse for å løpende utvikle selskapets tjenester, sier Baastad.   

Han forteller Gjensidige har utviklet nye datadrevne tjenester i samarbeid med flere aktører. De bruker data for minimere risiko og skape vinn-vinn løsninger.

Flersidige plattformer

Den store digitale transformasjonen var allerede i gang før koronakrisen. De selskapene som virkelig har lykkes i USA, slik som Amazon, Apple, Facebook og Google, har alle til felles at de har bygget opp flersidige plattformer de siste 5-6 årene.

Men størrelse er ingen forutsetning for å lykkes med å utvikle digitale plattformer. Derfor er utvikling av slike plattformer høyst relevant for norske bedrifter.

– Plattformene bør ha 3-4 sider: kundene er én side; markedsførere som selger relevante varer og tjenester til kundene er en annen side; tilbydere av relevant innhold som nettaviser, er en tredje side, og applikasjoner som utvikling av spill kan være en fjerde side ved en digital plattform. Her har mange norske bedrifter et enormt potensiale, forklarer Furseth.

Det å bygge digitale plattformer vil bestå i å endre bedriftens fokus etter som kundene og markedene endrer seg, og det kan skje raskt. Bedriftslederne må derfor kunne improvisere samtidig som de holder fast ved strukturen og rytmen bedriften har.

Se hele opptaket av Lederens verktøykasse – Innovasjon i krisetider med professor Peder Inge Furseth og konsernsjef  i Gjensidige, Helge Leiro Baastad.  

Lederens verktøykasse April 2020