-
Ledelse

Fem kjennetegn på gode visjoner

Jan Ketil Arnulf

Professor Jan Ketil Arnulf ved BI har identifisert fem kjennetegn ved gode visjoner.

- Kjernen i ledelse er å kommunisere et bilde av fremtiden, - en visjon, som mobiliserer medarbeiderne, hevder Jan Kjetil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.

En visjon er et mentalt bilde av fremtiden som på sitt beste gjør det meningsfullt for medarbeidere å gjøre sitt beste på jobben.

- De fleste som tar seg en jobb, enten de er ledere eller medarbeidere, vil før eller senere spørre seg “hvorfor vi driver med dette”, fastslår professor Arnulf.

BI-forskeren er ikke i tvil om at gode visjoner kan hjelpe medarbeidere til å fortolke usikkerhet og motgang. Visjoner viser vei, og kan inspirere til ekstra innsats.

– Det er en kunst å lage gode visjoner, men det er mulig å lære seg denne kunsten, hevder han.

Visjoner som gir et løft

Arnulf identifiserer fem kjennetegn ved gode visjoner:

  • 1. Visjonen skal være ambisiøs, men samtidig uttrykke tiltro til at medarbeiderne kan gjøre visjonen til virkelighet.
  • 2. En god visjon bør virke inviterende. Jo flere som blir invitert, desto bedre.
  • 3. En god visjon utfordrer det bestående.
  • 4. En god visjon uttrykker et høyt prestasjonsnivå kombinert med ideologiske og verdimessige overtoner.
  • 5. Jo enklere en visjon er, jo bedre. Enkle visjoner kan også kommuniseres via logo, og reklamemateriell mens lengre visjoner krever fremføring av budskapet.

Det er ikke tilstrekkelig for ledere å tenke store, kloke og inspirerende tanker om fremtiden. De må også evne å kommunisere og fremføre budskapet på en overbevisende måte.

- De mest vellykkede lederne er med på å gjøre sine organisasjoner mer kommuniserende.

Ifølge Arnulf vil ledere ha god nytte av å kjenne til og ta i bruk retorikken sentrale begreper etos, logos og patos i arbeidet med å utforme og kommunisere visjoner.

Referanse:

Arnulf, Jan Ketil (2013). Kommunikasjon og ledelse. I Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) Kommunikasjon for ledere og organisasjoner (s.125-148). Fagbokforlaget: Bergen.

Artikkelen er skrevet av Audun Farbrot, tidligere fagsjef forskningskommunikasjon på Handelshøyskolen BI.

Publisert 21. mars 2014

Du kan også se alle nyheter her.