Digitalt innfødte foretrekker å lese både fag- og skjønnlitteratur på papir. Skolen bør revurdere om skjerm alltid trumfer papir som teknologi for læring.
KRONIKK: Anne- Britt Gran om teknologi i utdanning
I arbeidet med å digitalisere skole og høyere utdanning kan det se ut som at mange har glemt at papir også er en teknologi.
Man har ennå ikke glemt Johann Gutenberg og boktrykkerkunsten, men papiret som teksten trykkes på, synes å være glemt som teknologisk størrelse. Det er jo bare papir, mens digitale bøker og læremidler er veldig teknologiske og derfor å foretrekke.
iPad-skolene ruller ut
En rekke barneskoler bruker Ipad til det meste. De såkalte Ipad-skolene rulles ut i det ganske land styrt av følgende logikk: Kan det gjøres digitalt, skal det gjøres digitalt. Teknologibyttet er ikke godt forankret i forskning, og lærerstaben har ikke nødvendigvis tilstrekkelig kompetanse til å navigere i dette digitale skiftet.
Når vi skal velge teknologi, bør vi stille oss det helt opplagte og enkle spørsmålet: Hvilken teknologi egner seg best til hvilke formål? Til å lære å skrive, til å lese en roman, til å lære norske lover, til å løse matematiske problemer og så videre.
Båt er jo et utmerket fremkomstmiddel, men den egner seg best på vann. Det er lett å finne teknologier som er utmerkede til bestemte formål og delvis eller helt ubrukelige til andre. Så hvor kommer denne fikse ideen fra at all digital teknologi slår all annen teknologi hele tiden – uavhengig av hva man skal bruke den til? Og uavhengig av hva brukerne selv mener om og foretrekker av teknologiene?
Hvordan foretrekker vi å lese?
I forskningsprosjektet «Digitization and Diversity» undersøker vi blant annet om folk foretrekker papirbøker, e-bøker eller lydbøker.
En befolkningsundersøkelse ble gjennomført i november 2018 blant et utvalg på 1600 personer. Selv om denne undersøkelsen handler om digitalisering av bokbransjen, er flere av resultatene relevante i diskusjonen om digitalisering av skole og utdanning.
De færreste i Norge foretrekker å lese bøker på skjerm, enten det er på lesebrett, PC/Mac, på iPad eller mobil. Vi spurte: «Hvordan foretrekker du å lese følgende sjangre?». De fleste foretrekker fremdeles å lese på papir. Det gjelder i alle aldersgruppene vi har spurt (15 år og eldre), og i alle hovedsjangere. Det er dog noen forskjeller på skjønnlitteratur, sakprosa og faglitteratur.
Papirboken er favoritten
Papirbok er mest populært for lesing av skjønnlitteratur; 72 prosent i hele befolkningen oppgir at de foretrekker papir og 70 prosent i aldersgruppen 15–19 år svarer papir. På neste plass kommer «å lytte til lydbok» med en andel på sju prosent i befolkningen og åtte prosent blant de unge.
I både hele befolkningen og i aldersgruppen 15–19 år er det kun to prosent som foretrekker å lese på Ipad. Unge mennesker født mellom 2000–2004 har akkurat de samme teknologipreferansene som 60-åringer når det gjelder å lese skjønnlitteratur.
Undersøkelsen viser at flere foretrekker å høre på en lydbok av skjønnlitteratur, enn å lese den på alle typer skjermer. I motsetning til å lese en papirbok, som er en monoaktivitet, er det å lytte til en lydbok en multitask-aktivitet som kan kombineres med en rekke andre aktiviteter samtidig – kjøre bil, vaske gulv, sykle – på måter som man ikke kan når man leser.
Studentene foretrekker faglitteratur på papir
Flere leser faglitteratur enn skjønnlitteratur på PC. Her er den yngste aldersgruppen overrepresentert. Men også for faglitteratur er papir den absolutt foretrukne teknologien i alle aldersgrupper.
Her er det spesielt interessant at aldersgruppen 20–29 år (altså student-aldersgruppen) er mest ivrig på å lese faglitteratur på papir. Nærmere åtte av ti (78 prosent) i denne aldersgruppen foretrekker papir. På neste plass er PC/Mac med åtte prosent. Papirteknologipreferansen har faktisk styrket seg i begge de yngste aldersgruppene siden vi målte dette sist i 2016.
De såkalte digitalt innfødte (digital natives) foretrekker å lese både fag- og skjønnlitteratur i et analogt teknologiformat. Da blir det desto mer oppsiktsvekkende at både grunnskole og høyere utdanning i stadig større grad påtvinger elever og studenter digitale løsninger på mye eller alt som skal leses.
Papirteknologiens fortrinn
En av papirteknologiens styrker i læringssammenheng er at den muliggjør lesing som en monoaktivitet (og leseforskningen peker på en rekke andre teknologiske fordeler).
Hvis man leser på en internett-tilknyttet skjerm, er den teknologiske duppeditten koblet til alle ting samtidig; nyhetskilder, musikk, film, spill, mailboks, sosiale medier, pornotilgang og bank.
Da skal man ikke kun konsentrere seg om å få med seg innholdet i teksten; man skal også utøve grenseløs selvkontroll for å ikke å bli forstyrret av blinkende applikasjoner og nyhetsoppdateringer eller mer intime fristelser. Dette selvkontroll-regimet er allestedsnærværende i den digitaliserte skolehverdagen (når man er på nett) og når hjemmeleksene skal gjøres på Itslearning (da er man på nett).
Trumfer skjerm alltid papir?
Skolen bør gå minst to skritt tilbake og revurdere om skjerm alltid trumfer papir som læringsteknologi.
Tenk om de nye iPad-skolene faktisk bruker en helt uhensiktsmessig teknologi for lesing. Hva betyr det for både leseferdighetene og læringen av innholdet i tekstene?
Det er vanskelig å tenke seg at det blir helt overflødig å lese lange og mange bøker og artikler i høyere utdannelse. Mye kan sikkert erstattes av læringsspill, film, lydbøker og podkaster, men neppe alt og ikke med det første.
I mellomtiden skal det leses; lenge, konsentrert og uforstyrret. Sett i lys av de unges preferanser når det gjelder lesing, er det gode grunner til å revitalisere papiret som en teknologi med bestemte styrker.
Jeg er også teknologioptimist, og akkurat nå er jeg veldig optimistisk på papirteknologiens vegne når det gjelder formålene langlesing, konsentrasjonstrening og dybdelæring.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Klassekampen 2. februar 2019.
Tekst: professor Anne- Britt Gran, Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Gran leder Centre for Creative Industries ved BI.