Det er en utfordring å lede ansatte som har vært overbeskyttet i barndommen.
Hvordan står det til med risikoforståelsen blant unge mennesker i dag?
Det er et stort spørsmål som ikke kan besvares ordentlig uten systematiske studier. Jeg har likevel lyst til å dele et hjertesukk fra en erfaren HR-leder som rekrutterer folk til industrien. Hun opplever at ungdom som ansettes i dag, ofte har en dårligere utviklet risikoforståelse, sammenlignet med tidligere generasjoner. Det gir seg utslag i at de enten er overdrevent forsiktige når de beveger seg rundt i industrihallen, eller at de tar hårreisende og farlige sjanser på jobb. Begge ytterlighetene er bekymringsfulle. Noen er redde for å delta i helt normale og trygge prosesser på jobb. Andre er utagerende og utgjør en fare for seg selv og kollegene sine.
Denne industrilederen erfarer altså at mange av dem hun ansetter i dag, mangler evnen til å foreta realistiske vurderinger av risiko. I hvilken grad dette er tidstypisk, kan diskuteres, men tematikken gir grunn til ettertanke.
Dette er barn som er blitt skjermet og beskyttet gjennom hele livet. De er blitt polstret mot alt som kan være mentalt og fysisk skadelig, og har dermed fått begrenset erfaring med å mestre tilværelsens utfordringer.
Barndomsforsker Ellen Beate Hansen Sandseter har påpekt at:
Denne utviklingen har konsekvenser i arbeidslivet. Risikoforståelse er avgjørende både for fysisk arbeid og for deltagelse i innovasjon og idéprosesser. Det handler om prøving og feiling. Du må tåle tilbakeslag. Bomullsbarna er dårlig rustet til å takle friksjon, uenighet og motgang. Foreldre og andre voksne har systematisk skånet dem for den slags, så når det dukker opp på jobb, blir det et sjokk.
Hansen Sandseter og jeg har gått sammen om å skrive boken «Risikofylt lek: En etisk utfordring» (Universitetsforlaget 2021). Der kombinerer vi barndomsforskning med etisk teori. Vi ønsker å formidle at risikoforståelse etableres gjennom lek hvor barn får være aktive og oppsøke spenning bortenfor de voksnes radar. I dag finnes det apper som brukes i barnehage, skole og fritid for å ha full kontroll på hvor barna til enhver tid er, og hva de foretar seg. De blir vant til å ha de voksnes blikk på seg hele tiden, og blir derfor engstelige når de senere skal bevege seg ut i verden på egen hånd.
Det ligger en etisk utfordring her for alle som har innflytelse på barns handlingsrom for risikofylt lek. Hvordan kan vi bidra til at barna bygger opp risikoforståelse? Det kan være ved å ta ordet i nabolaget når vi ser at voksne blander seg opp i alt barna foretar seg. Vi kan også støtte ansatte som var på jobb den dagen et barn falt ned fra treet eller fikk en pinne i øyet. De får ofte gjennomgå fra foreldre med lav toleranse for skade. Rektorer og barnehageledere har et spesielt lederansvar for å stille opp for dem som var på jobb da ulykken skjedde. Selv om risikoen har vært rimelig, så kan det gå galt. Dette er kritiske øyeblikk som setter risikoforståelsen og den langsiktige tenkningen til voksne på prøve.
Når bomullsbarna blir voksne og skal ut i jobb, kan de ha en forventning om at lederne deres overtar foreldrenes rolle som beskyttere. Det kan være nyttig for ledere å sjekke ut hvordan det står til med risikoforståelsen til nyansatte.
Folk som har vokst opp i et beskyttelsesregime, er betydelig handikappet på disse områdene. For en leder kan det være viktig å avdekke dette tidlig, og helst ikke i kampens hete. Antagelsen om at disse unge menneskene er akkurat slik som vi var på deres alder, er ofte helt feil.
Publisert 27. mai 2022