Bærekraftrådgiver hos Atea

3 innledende spørsmål

• Hvorfor valgte du å studere bachelor i organisasjonspsykologi, HR og ledelse?

Jeg valgte å studere organisasjonspsykologi fordi jeg var og er interessert i hva som driver, motiverer og får mennesker til å prestere. Tidlig i studiet utviklet jeg en sterk interesse for endringsledelse og da spesielt bærekraftig utvikling.

Når jeg får et spørsmål om hvordan organisasjonspsykologi samsvarer med bærekraft, pleier jeg å svare noe sånt som: "Organisasjonspsykologi, eller endringsledelse som jeg liker å kalle det, er akkurat den kompetansen vi trenger for å drive en bærekraftig endring i samfunnet."

Mange definerer en bachelor i organisasjonspsykologi som en HR-grad, og det er den absolutt, men den inkluderer også mye mer! De mest verdifulle erfaringene fra studiet som jeg bruker nærmest daglig i jobbsammenheng er datainnsamling og analyse, gjennomføring av spørreundersøkelser, lage opplæringsprogrammer, motivasjon og selvledelse, stressmestring og selvfølgelig et mangfold av ledelsesteorier.

I tillegg elsker jeg å lære nye ting, så da jeg fikk høre at BI startet opp en ny linje om organisasjonspsykologi, måtte jeg bare søke!

• Hvorfor valgte du BI? 

Det har alltid vært forretning og innovasjon som har appellert til meg helt siden videregående av. Derfor ble det et naturlig valg for meg å velge BI da jeg opplevde at de hadde et bredt spekter av valgmuligheter og jevnlig reviderte utdanningene sine for å tilpasse seg markedets endrende behov.

Det var også et stort pluss at BI har en nær relasjon til næringslivet, som åpnet for muligheten til at jeg har endt opp der jeg er i dag. Det er nettopp dette samspillet mellom studieorganisasjon og næringsliv som gjør BI unik. Jeg anbefaler alle å søke verv og delta i utvalg. Her er det mange muligheter!

• Har du noen råd til kommende BI-studenter?

Jeg anbefaler at de som vurderer å ta høyere utdannelse ikke venter for mange år, men kommer i gang så fort som mulig. Jeg opplevde i studiet mitt at de som ventet en god rekke år slet mer med å komme i gang, mens de som startet rett på eller hadde få friår fikk en stor fordel.

Det er en misforståelse at man må ha det gøy nok før man starter på studier fordi da mister man mulighet til reising og annet gøy. Det går helt fint an å kombinere fritid, jobb og studier, samtidig som man bygger drømmekarrieren.

Hvis dere er usikre på hvilken retning dere skal gå og det holder dere igjen, så ta en titt på valgmulighetene og plukk ut de som fanger interessen mest. Deretter se litt på hvilke karrieremuligheter de ulike studieretningene har å by på før du tar et endelig valg. Til syvende og sist er det viktigste du gjør når du først er i gang - å fullføre. Har du en bachelorgrad har du mange varierte muligheter, og så vet du kanskje mer hva du ønsker å spesialisere deg innenfor på en mastergrad i ettertid.

Et siste råd jeg ønsker å gi er at man trenger ikke å ta en mastergrad med en gang. Det har blitt en forventning i Norge at man bare skal «ta en mastergrad, så er du ferdig med det». Det blir helt feil mentalitet, fordi det er på sett og vis det samme som å si at når man har en master i boks, så er man ferdig utlært. Dette erfarte jeg var et veldig nordisk fenomen og at det er mye vanligere å jobbe noen år før man starter på en master i land som Sveits og Storbritannia. Dette tok jeg lærdom av! I tillegg kan det være utfordrende å vite hva du ønsker å spesialisere deg innenfor, før du engang har testet hvordan det er å jobbe ordentlig i næringslivet.

Det er mange spennende muligheter selv med en bachelorgrad, men da er det viktig å skille seg ut! Bygg en interessant CV ved å ta på deg verv i studieorganisasjonen, reis på utveksling, søk internship, jobb deltid, og ikke minst - mas til du får muligheten du fortjener!