En leder trenger å gjennomskue folk som gir blaffen i hva som er sant og riktig, skriver Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Anne gjør seg klar til et oppklarende møte med enhetslederne om hva som er status i prosjektet. Hun kommer til å la ordet være fritt om hvordan ting ligger an. Fakta må på bordet.

Er det realistisk å bli ferdig til avtalt tid? Er det nok kompetanse i enhetene til å løse de komplekse oppgavene som gjenstår? Hvor trengs det ekstra oppfølging og støtte for å komme i mål? Hvem har ressurser som kan overføres til andre enheter?

Ærlige tilbakemeldinger

For å skaffe seg et godt bilde av situasjonen, er Anne avhengig av å få ærlige og oppriktige tilbakemeldinger fra enhetslederne i møtet. Det har hun ikke alltid fått tidligere. Av ulike grunner har vesentlig informasjon blitt tilbakeholdt. Dermed har hun sittet med et urealistisk positivt inntrykk av fremdriften i prosjektet. Det har hun formidlet videre til toppledelsen og kunden, med flaue konsekvenser. Dette kan ikke gjenta seg.

Løgn og uærlighet kan være en årsak til at lederen for et prosjekt kan være feilinformert om tingenes tilstand. Av ulike grunner velger folk å pynte på sannheten og tilbakeholde sine bekymringer eller problemer. De kan trenge oppmuntring og støtte til å fortelle hvordan ting virkelig står til i eget arbeid.

Folk som snakker bullshit

En hardere nøtt å knekke kan være folk som snakker bullshit. Den amerikanske filosofen Harry Frankfurt har fordypet seg i denne måten å kommunisere på.

I boka «On Bullshit» (2005) skildrer han hvordan de som snakker sant og de som lyver har noe felles: Begge bryr seg om skillene mellom sant og usant, og rett og galt. Dermed forholder begge seg til at det finnes en virkelighet som utsagn kan måles og vurderes mot.

Slik er det ikke med en som prater bullshit. Dette er en person som gir blaffen i om utsagn er sanne og riktige, så lenge de har en ønsket effekt. Han eller hun er ute etter å oppnå noe, og bruker ord som virkemiddel.

Målet kan være karriere og høyere lønn. Da kan det være om å gjøre å smigre og rose sine ledere, uten tanke på om de virkelig fortjener det.

I samtale med Anne vil en slik person ikke være opptatt av å bidra til å kartlegge status for prosjektet. Spørsmålet er heller hva som skal til for at Anne skal sitte igjen med et positivt inntrykk av ham/henne som avsender. Kanskje det vil være å fremstå som en person med omsorg for prosjektet. Isåfall gjelder det å iscenesette seg selv som en slik person.

Enkelt å gjennomskue?

For en leder kan det være katastrofalt å være omgitt av personer med en slik innstilling til sannhet. De kan bidra til at det skapes feilaktige inntrykk av hva som er tingenes tilstand i et prosjekt og på arbeidsplassen.

Hvor enkelt er det for Anne og andre ledere å gjennomskue bullshit?

Her er forskere uenige. Jane Dutton har studert utviklingen av såkalte high-quality connections mellom mennesker. Hun anslår at vi er gode til å skille mellom ekte og falske bidrag til å være konstruktiv på arbeidsplassen. Påvirkningsforskeren Robert Cialdini mener derimot at det er lett å bli forført av ordene til det vi kan kalle en dreven bullshiter, en som vet å trykke på de rette knappene.

I kampens hete

Det er i kampens hete, når beslutninger tas kjapt og intuitivt, at lederen er mest sårbar for falske bidrag til oppklaring. Lavere tempo gir bedre mulighet for å skille mellom bidrag som det er substans i, og tomt prat. Derfor bør Anne sørge for at vurderinger og beslutninger i møtet ikke skjer i full fart. Det bør være tid for kritisk refleksjon, for nøye avveining av utsagn som gir seg ut for å være sanne om prosjektets tilstand.

En slik langsom og vurderende tenkning er trolig det beste trekket mot bullshit.

Ledere er sårbare for bullshit, og trenger trening i å senke tempoet og bruke sin kritiske sans. Situasjonen er ikke så ulik for oss som evaluerer arbeidene til noen av landets mest ambisiøse studenter.

Jeg oppfordrer studentene mine til å tenke selvstendig, og til å overraske meg med friske og originale perspektiver. Så viser det seg at dette får dem til å spekulere i hva slags utsagn som kan tenkes å ha en slik effekt på meg. Hva vil Øyvind oppfatte som et friskt perspektiv på dette dilemmaet? Bullshit finnes overalt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel Ledelse i Dagens Næringsliv 6. januar 2014.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på