En leder som er omgitt av falske hjelpere, risikerer å ta dårlige beslutninger fordi ingen yter motstand når det virkelig gjelder, advarer Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Det er godt å ha hjelpsomme kollegaer på jobb. Hvis du står fast, er det bare å spørre en som er mer erfaren om hjelp. Det kan være at du ikke trenger å spørre om det en gang.

En støttende kollega kan være oppmerksom på hva du strever med, og melde seg frivillig før du rekker å ta det opp selv.

En rekke studier viser at organisasjoner hvor kollegial støtte og hjelp er en del av hverdagen, gjerne er arenaer for ypperlige prestasjoner. Det lønner seg å ha medarbeidere som bryr seg og tar initiativ utover den formelle stillingsinstruksen.

Hjelpsomhet egner seg dårlig som et formelt krav, men kan være en vesentlig dimensjon ved klimaet i organisasjonen.

Ulike motiver for å hjelpe

En leder kan ta initiativ til at det blir vanlig å hjelpe hverandre på en arbeidsplass. Hvordan kan lederen få til dette?

Innen organisasjonsstudier har en forsøkt å finne ut hva det er som får folk til å hjelpe andre. Hva er det som motiverer en hjelpende person? Svarene kan danne grunnlag for å jobbe systematisk med å integrere hjelpsomhet i væremåten i en organisasjon.

  • Et viktig funn i forskningen er at enkelte hjelper andre fordi de liker å gjøre det, og mener det er rett. De gjør det uten å ha noen konkret forestilling om hva de selv kan få ut av det. Det faller seg naturlig for dem å hjelpe.
  • Så er det andre som hjelper fordi de har observert at hjelpende aktiviteter kan være lønnsomt for dem selv. De ser seg omkring og observerer at lederen premierer og oppmuntrer hjelpsomhet. Da kan hjelp bli en strategi for å skaffe seg personlige fordeler.

Ved å hjelpe egen leder kan du for eksempel skape en situasjon hvor lederen opplever at hun må gjengjelde. Hun skylder deg noe, og det kan slå positivt ut i lønnsforhandlinger og i andre situasjoner.

Gi'ere, Ta'ere og Matcher'e

Motivasjonsforskeren Adam Grant er en av dem som har gått grundig inn i hvorfor folk hjelper. I boken «Give and take: A revolutionary approach to success» (2013) trekker han et skille mellom:

  • "Givers", som hjelper og støtter uten tanke på hva de selv får igjen for det.
  • "Takers", som holder regnskap og ønsker å gå i pluss med den hjelpende væremåten.
  • "Matchers", en tredje kategori, som er fornøyd hvis de går i balanse og får omtrent like mye tilbake som de yter til omgivelsene sine.

Blant dem som hjelper, kan vi skille mellom ekte og falske hjelpere.

De ekte oppfører seg som de gjør fordi de vil deg vel, og finner en glede i å hjelpe. De har ingen strategi med å stille opp og støtte når en kollega eller leder står fast.

De falske etterligner denne adferden. Ønsket deres er å fremstå som hjelpende personer, uten å legge mer inn i det enn at de kan gå i pluss. De driver med skuespill.

Spiller det noen rolle om en kollega du får hjelp fra er en ekte eller falsk hjelper?

I utgangspunktet kan det vesentlige være at du faktisk får hjelp. Endelig fikk du løst denne floken og kan gå videre. Hvorfor dvele ved motivasjonen til den som hjalp deg? Den kan være likegyldig, så lenge du faktisk fikk løst problemet.

Fra en leders ståsted er forskjellen mer relevant, særlig når vi trekker et skille mellom hjelp i form av støtte, og hjelp i form av konstruktiv motstand. En studie utført av Adam Grant og David M. Mayer (Journal of applied psychology, 2009) tyder på at ekte og falske hjelpere gjør samme nytten når det gjelder støttende hjelp. Begge gir ros og oppmuntring, som skaper energi hos mottager.

Risikoen med falske hjelpere

Når det gjelder konstruktiv motstand, derimot, ser det ut til at den falske hjelperen gjør retrett. Dette er et felt han eller hun nødig vil gå inn i. Det virker for risikabelt. Derfor er det først og fremst fra en ekte hjelper vi kan forvente å få hjelpende motstand.

Dette gjør at skillet mellom ekte og falske hjelpere faktisk er viktig. En leder som er omgitt av falske hjelpere, risikerer å ta dårlige beslutninger fordi ingen yter motstand når det virkelig gjelder. Slappe ideer får passere, siden de ikke utsettes for kritikk og motforestillinger.

Ekte hjelpere kan gjøre underverker i en organisasjon, siden de både er på plass og støtter kollegaer i nød, og har mot til å utfordre når det trengs.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel ledelse i Dagens Næringsliv 10. februar 2014.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på