Uten kommunikasjon kan ikke ledelse finne sted. Ledelse er en egen form for kommunikasjon, og den kan læres, mener Jan Ketil Arnulf ved BI.
BI FORSKNING: Kommunikasjon i ledelse
Hvor viktig er det for en leder å være flink til å kommunisere med folk? Er det ikke viktigere å gjøre de rette tingene enn å kommunisere om dem? Kan ikke bare lederen overlate kommunikasjonen til kommunikasjonsdirektøren og hennes stab?
– Uten kommunikasjon kan ikke ledelse finne sted. Ledelse og kommunikasjon er så tett sammenvevd at ledelse kan sies å være en egen form for kommunikasjon, hevder førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.
Arnulf har sammen med professor Peggy Brønn ved BI redigert og skrevet i boken “Kommunikasjon for ledere og organisasjoner”. Forfatterne tar utgangspunkt i at alle organisasjoner er avhengig av effektiv og reflekterende kommunikasjon for å lykkes.
Å lede er ikke å sjefe
Begrepet ledelse handler ifølge Arnulf om å skape oppslutning fra folk som i prinsippet kunne ha valgt å gjøre noe annet. Dette skiller ledelse fra begrepene styring, makt og autoritet.
Lederen mobiliserer innsatsvilje og samarbeid mot et felles mål. Eller som tidligere general og president Dwight D. Eisenhower har sagt det: “En leder er en som får andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort, og like det”.
Kjernen i ledelse er å skape oppslutning. Det er også årsaken til at så mange ledere mislykkes. Det er på mange måter lett å sette seg mål, men det er langt vanskeligere å få folk til å ønske å nå dem. Siden mange autoritetspersoner egentlig ikke er “ledere”, men “sjefer”, støtter de seg gjerne til makt, styring og autoritet alene.
– En som tar mål av seg til å lede, må fullføre sin ambisjon gjennom kommunikasjon, fremholder ledelsesforsker Arnulf. For kommunikasjon handler nettopp om å endre folks atferd i ønsket retning ved hjelp av tegn og symboler.
Ledelse kan ifølge Arnulf forstås som å skape mening for folk. Den gode leder lykkes med å gjøre mål, roller og arbeidsoppgaver meningsfylte for dem som skal utføre jobben. Medarbeiderne jobber fordi de synes det er meningsfullt, ikke fordi det finnes regler og kontrakter som regulerer arbeidsforholdet.
– Det gjør ledelse og kommunikasjon nærmest til to sider av samme sak, hevder BI-forskeren.
Kommunisere bilder av fremtiden
Dyktige ledere evner å kommunisere et bilde av fremtiden, en visjon, som mobiliserer publikum. Visjoner er appellerende, forenklede bilder av fremtiden som gjør innsatsen meningsfylt for medarbeiderne.
Jan Ketil Arnulf legger ikke skjul på at det kan være en risikosport å jobbe med visjoner fordi de ofte balanserer på kanten av tomme floskler og luftslott. De er likevel vanskelig å komme utenom. De fleste som tar en jobb, vil før eller senere spørre seg “hvorfor vi driver med dette”.
Fem tegn på gode visjoner
Ifølge Arnulf kan visjoner hjelpe medarbeidere til å fortolke usikkerhet og motgang.
– Det er en kunst å lage gode visjoner, men det er mulig å lære seg denne kunsten, sier han.
Arnulf identifiserer fem kjennetegn ved gode visjoner:
- 1. Visjonen skal være ambisiøs, men samtidig uttrykke tiltro til at medarbeiderne kan gjøre visjonen til virkelighet.
- 2. En god visjon bør virke inviterende. Jo flere som blir invitert, desto bedre.
- 3. En god visjon utfordrer det bestående.
- 4. En god visjon uttrykker et høyt prestasjonsnivå kombinert med ideologiske og verdimessige overtoner.
- 5. Jo enklere en visjon er, jo bedre. Enkle visjoner kan også kommuniseres via logo, og reklamemateriell mens lengre visjoner krever fremføring av budskapet.
Fremføring av visjon = karisma i praksis
Menneskers fremtidstro og innsatsvilje mobiliseres best av tydelige, troverdige og emosjonelt appellerende personer, - personer som gjerne har karisma.
– Karisma er på mange måter et kommunikasjonsfenomen. Dette er ikke en magisk nådegave, men en kommunikasjonsteknikk som kan læres, hevder Arnulf.
På tross av myten om ensrettede autoritetspersoner, kjennetegnes vellykkede ledere av å være kommuniserende. – Ledere som lytter, fanger opp tilhørernes situasjonsopplevelse og evner å snakke med dem, har størst sjanse for å bli oppfattet, fremholder han.
Lar folk seg virkelig påvirke og begeistre av ledere som er gode til å kommunisere visjoner?
– Ja. Og satt på spissen: Folk lar seg påvirke mye sterkere av et tomt budskap fremført av en levende og overbevisende leder enn av et retorisk finslepent budskap fremført av en uengasjert person, svarer Jan Ketil Arnulf.
Forskning på fremføring av visjoner viser at tilhørerne blir påvirket både av innhold og av form. – Men, form uten innhold danker ut innhold uten form.
Arnulf har også et kort svar på hvorfor det er slik: - Mennesker lar seg overbevise av mennesker, ikke av argumenter. Det er dette som er karisma.
Det er altså ikke tilstrekkelig for ledere å tenke store, kloke tanker om fremtiden. De må også evne å kommunisere og fremføre budskapet på en overbevisende måte. - De mest vellykkede lederne er med på å gjøre sine organisasjoner mer kommuniserende.
Referanse:
Arnulf, Jan Ketil (2013). Kommunikasjon og ledelse. I Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) Kommunikasjon for ledere og organisasjoner (s.125-148). Fagbokforlaget: Bergen.
Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.