Det finnes flere veier til godt lederskap. En av dem heter teft, skriver Øyvind Kvalnes ved BI.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
Trenger ledere å vite noe om forskning på ledelse? Det var tittelen på forelesningen som min kollega Anders Dysvik holdt da han tiltrådte som professor for noen uker siden.
Han ga eksempler på forskning som kan være nyttig å kjenne til for ledere. Det er etterhvert svært godt dokumentert at ledere som støtter sine medarbeidere og forholder seg til dem som autonome individer, også har en arbeidsgjeng som er indre motivert. Dette danner igjen grunnlag for topp innsats og topp prestasjoner på jobb. Såkalt evidensbasert ledelse handler om å praktisere disse funnene.
I noen tilfeller kan en undre på om forskningen som for eksempel påviser at engasjerte folk jobber bedre enn uengasjerte, er empirisk eller semantisk. Avdekker den reelle årsaker og virkninger i arbeidslivet, eller bekrefter den først og fremst noen sammenhenger som ligger i språket?
Uansett er denne forskningen egnet til å gi ledere viktige impulser til å utøve et konstruktivt lederskap.
Dysvik argumenterte godt for at ledere kan ha nytte av ledelsesforskning. Mot slutten av forelesningen sin kom han inn på om ledere også kan klare seg uten. Kan de finne frem til gode strategier og ledelsesgrep uten å gå veien om forskning? Svaret hans - sikker spøkefullt - var at ledere kunne ha flaks og treffe rett uten å ha satt seg inn i teorien først.
Realiteten er jo at det finnes ypperlige ledere som står uten ledelsesfaglig skolering. En viss porsjon flaks kan de ha, men de bidrar gjerne også med noe selv. Dette er folk som har en slags udefinerbar teft for ledelse.
Liv og energi
La meg gi et eksempel: Kristine Borvik (leder) og Helén Norlin (nestleder) ved Søbakken sykehjem i Larvik overtok i 2011 en skakkjørt organisasjon. Her var det høyt sykefravær, lav stolthet og laber motivasjon blant de ansatte. I lokalmiljøet var Søbakken et sted du tok omveier forbi.
I løpet av kort tid klarte det nye lederparet å blåse liv og energi inn i Søbakken igjen. De koblet seg opp mot ressurser i nabolaget, og inviterte beboere og ansatte til å tenke høyt sammen om hvordan de ønsket å ha det i hverdagen. Sykehjemmet ble et samlingspunkt, hvor hundrevis møtte opp til tenning av julegranen og de ansatte gradvis ble mer og mer stolte av arbeidsplassen sin. Sykefraværet gikk raskt og drastisk ned.
Når Borvik og Norlin forteller historien om hvordan de fikk liv i Søbakken, er det slående hvordan de har gjort ting rett i forhold til ledelsesteori. De har involvert ansatte og skapt indre motivasjon, noe som Dysvik og andre forskere kan bekrefte normalt gir positiv effekt.
Være tilstede
Mer konkret ligger grepene som er brukt på Søbakken tett opp til de som organisasjonsforsker Jane E. Dutton anbefaler for å skape såkalte «highquality connections» mellom mennesker.
Teorien går ut på at du som leder kan skape energi og pågangsmot hos ansatte ved å være tilstede for dem, lytte aktivt, være interessert i hva de har å si, samt støtte dem i kritiske situasjoner. Dutton har forsket på denne tematikken i en årrekke, og kan gi belegg for at disse grepene virker. En innføring i tenkemåten finnes i hennes bok «Energize Your Workplace», fra 2003.
Lederparet ved Søbakken har fulgt boken uten å ha lest i den. Praksisen deres harmonerer med den mest avanserte ledelsesforskningen, men det er altså ikke den som er kilden.
Det jeg tror disse to har i rikt monn, er en teft for ledelse. De har intuitivt skjønt hva som skal til for å blåse liv inn i en forkommen arbeidsplass. Deres smittende entusiasme har gitt resultater.
Talent for komstruktiv ledelse
Sett fra utsiden er jeg nysgjerrig på prosessen som ledet frem til at Borvik og Norlin fikk lederansvar. Ingen av dem hadde ledererfaring fra før. Noen i Larvik kommune må ha sett talent der, en positiv energi i arbeidet som kunne føre til konstruktivt lederskap.
Flaks har neppe vært en avgjørende faktor her. Det handler mer om å treffe med noen intuisjoner om hva som skal til for å skape begeistring og stolthet i en organisasjon hvor dette er mangelvare.
Visst kan ledelsesforskning være nyttig og oppklarende for ledere, men det finnes flere veier til målet.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel ledelse i Dagens Næringsliv 24. mars 2014.