Det er for mange ferdiglagde tanker i offentlig debatt. Finnes det en kur?, spør Jan ketil Arnulf ved BI.
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse
Hjernen pakker sammen grupper av meninger - ferdiglagde meninger tilpasset miljøet rundt, akkurat som klesmoter.
Noen av motene går senere ut på dato enn andre. Det er til fare for samfunnet.
To eksempler:
- Nylig forkynte SV-leder Audun Lysbakken at valgfrihet i rus og psykiatri ville gå ut over pasienten og bare er til fordel for eierne.
- Omtrent samtidig kunne leger ved Oslo universitetssykehus røpe at sykehusreformen også går ut over pasientene, og egentlig bare var til fordel for ledelsen.
Både Lysbakkens kritikk og den oppblåste sykehusreformen er utslag av vanetenkning. Sykehusreformen er preget av «managementalitet», en tanketom tro på at fyndord fra et konsulentdefinert «næringsliv» er løsningen på alt. Lysbakkens forståelse av sosialisme kortslutter sammenhengen mellom mål og midler i utviklingen av behandling.
Helse Øst hadde en gang et «ambisiøst » mål for tilbudet innen psykisk helse: Å gi tilbud til halvparten av dem som trengte det (du leste riktig). Direktørenes evinnelige renkespill fikk knust selv dette tafatte prosjektet. Reformen og målsetningen var rødgrønn, ledelsen og prosessen var blå, og pasientene satt igjen utenfor.
Økonomi mer tabu enn seksualitet
Organisasjoner er bare verktøy for å få løst oppgaver, og kapitalen er bare et mål på de ressursene vi har til å kjøpe og operere verktøy. Ingen løsninger er ferdiglaget.
Problemet er at økonomi og organisasjon er mer tabu i skolen enn seksualitet. Kanskje får barn et mindre mystisk forhold til arbeid, penger og samfunnsoppgaver hvis de lærer økonomi tidligere. I dag overlates de uansett til en forenklet blåruss- og rødrussmytologi.
Norsk rusbehandling har alltid vært et privatisert kompromiss der sosialister drar på kollektiv, religiøse til Blå Kors og Evangeliesentre, og direktører til Vangseter. Norge har toppet Europas overdosestatistikk i mange år.
Hva er galt med helt nye tanker?
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagsavisen 23. juni 2014 under vignetten "Tett på".