Det er tid for selvransakelse. Er jeg miljøskadd?, undrer historiker Lars Thue etter 25 år på BI.
KOMMENTAR: Lars Thue om næringslivshistorie
Jeg fikk høre det igjen på vår St. Hans-feiring. En litt politisk ukorrekt ytring ble forklart med at jeg jobbet på BI, den suspekte utklekkingsanstalten for landets blåruss.
Da jeg for et par år siden meldte meg ut av SV og inn i Arbeiderpartiet, var det også noen som mente det skyldtes uheldig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Prognosen var at glidningen mot høyre ville fortsette. Selv en fyr som meldte seg inn i Sosialistisk Folkeparti i 1969 og som trofast har stemt SV fram til valget i 2013, kunne tydeligvis ikke forventes å stå imot det tunge blå trykket fra utdanningsmaskinen i Nydalen i Oslo.
Det er tid for selvransakelse. Er jeg miljøskadd?
Vel, ingen røyk uten ild her heller. Både i BIs ledelse og blant de faglig ansatte har det i perioder vært tydelige representanter for faglige og politiske tilnærminger som samsvarer godt med det nyliberale skiftet. Og flertallet av studentene på BI hører ikke hjemme til venstre for midten.
Den europeiske sivilasjon møter det økonomiske menneske
Her er en sann historie: Jeg satt på Frognerseterbanen fordypet i en bok om framveksten av den europeiske sivilisasjon. Dette var rett før folkeavstemningen om EU i 1994, og noen av oss historikere på BI lurte på om vi skulle dra nytte av den omfattende debatten og utvikle et bredt orientert kurs om europeisk historie.
Rett overfor meg satt to ungdommer, og følgende samtale utviklet seg:
– Hva skal du begynne på etter videregående?
– Jeg skal begynne på BI.
– Hva lærer du der da?
– Å bli fort rik!
– Åh, der vil jeg også begynne!
Jeg puttet boka om den europeiske sivilisasjon tilbake i veska og la fra meg ideen om et bredt anlagt historiekurs. Men studentens tenkemåte passet som hånd i hanske til økonomifagets forestillinger om «the economic man».
Møter med reflekterte studenter
Men det skal ikke mye ild til for å lage mye røyk. Jeg kunne fortelle mange historier om møter med oppvakte, seriøse, hardt arbeidende og reflekterte studenter på BI gjennom de vel 25 år jeg har jobbet der.
I 2013 gikk det 19.649 studenter på BI, fordelt på alle nivåer, fra bachelor til doktorgradsprogrammer og på mange forskjellige studieretninger, fordelt på studiestedene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Litt over halvparten var jenter, og godt over halvparten var studenter på heltid.
Stor mangfold
Mangfoldet er stort også blant de faglig ansatte. På rekken av kontorer hvor jeg selv sitter, ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, er vi tre historikere, en sosiolog, en sosialantropolog og en økonom.
Selv om jeg har glede av impulser fra mange faglige ansatte og studenter på BI, er det likevel kollegene i BIs Senter for næringslivshistorie som har utsatt meg for den mest omfattende påvirkningen.
Historie på pensum
Senteret ble formelt en del av BI i 1989, og vi feirer i år vårt 25-års jubileum. Vi har bidratt til at omkring 60.000 studenter har hatt lærebøker med klart historiske perspektiver på pensum. Og vi har vært med å produsere rundt 60 bind næringslivshistorie.
Som en markering av jubileet har senterets tretten historikere nettopp utgitt boka «Næringsliv og historie» på Pax forlag. Her er det historisk artikler om blant annet norsk skipsfart, bankkriser, den norske arbeidslivsmodellen, morgenritualer og forholdet mellom kjønn og næringslivshistorie.
For egen del har jeg svært vanskelig for å sette blårusslue på denne boka. Klassekampens lesere kan jo selv ta en sjekk.
Oppsummert tror jeg ikke BI kan klandres for mine politisk ukorrekte synspunkter. De er mitt eget verk.
Referanse:
Artikkelen er publisert 25. juni 2014 i Klassekampen under vignetten "Fokus".