Informasjon kan være søppel. Hvorfor er det så vanskelig å kvitte oss med informasjon? Hvor ble det av ordet «eksformasjon»?
DEBATT: Jan Ketil Arnulf om ledelse
Ordet «informasjon» brukes oftest positivt. Vi krever tilgang til informasjon og blir opprørte over å ikke bli informert.
Alt vi har sluttet å bruke lagres på museum i en eller annen form (181 offisielle museer i Norge). Det sier litt om hvor ensidig positivt vi vurderer informasjon. Hukommelse er et godt ord, glemsel er mer tvilsomt.
Drukner i informasjon
Samtidig vet alle at vi kan drukne i informasjon, som aldri har vært mer tilgjengelig enn i dag. En god søkemotor må ikke bare finne informasjonen du trenger - den må også sile ut alt annet, slik at du slipper å forholde deg til millioner av andre treff som du kunne måtte sett gjennom.
Å miste oversikten over informasjon er en sykdom som kalles «oppmerksomhetssvikt ». For mye informasjon gjør deg ukonsentrert og urolig, eller kanskje bare passiv og oppgitt.
For 20 år siden lanserte den danske forfatteren Tor Nørretranders begrepet «eksformasjon» som en motsetning til «informasjon». Jeg er overrasket over at ordet ikke har slått bedre an. Han ville vise hvorfor hjernen trenger å kvitte seg med informasjon, men vi ser ikke ut til å like å tenke på det. Hjernen er en mester i eksformasjon.
Må kvitte oss med informasjon
Tenk på en TV-skjerm der en fotball sparkes tvers over banen. På gamle apparater kunne ballens bane bli hengende igjen på skjermen som halen til en komet. Det er dårlig «eksformasjon » - vi blir forstyrret av informasjon om fortida, om hvor ballen var før.
Hjernen og netthinnen har en fabelaktig evne til eksformasjon - å glemme hva vi nettopp så, for å oppdatere bildet og la oss leve i øyeblikket.
Det er først når vi blir følelsesmessig involvert at vi begynner å klamre oss til minner. Folk glemmer sjelden gylne tider og enda sjeldnere fornærmelser, og har dermed vondt for å legge fortida bak seg.
Forsoning, utholdenhet og innovasjon er tre ord som løfter fram verdien av å glemme.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagsavisen 7. juli 2014 under vignetten "Tett på".