Norske stiftelser deler ut rundt 3 milliarder kroner i året til gode formål. Hvordan kan vi vite at pengene blir brukt på beste måte?

DEBATT: Effekten av å gi penger til gode formål

For bedrifter har vi et etablert regnskapssystem som til å vurdere grad av måloppnåelse og avkastning. Noe slikt er ikke etablert for å evaluere effekten av stiftelsers måloppnåelse. Det betyr ikke at dette ikke er viktig – tvert i mot. Det er bare litt mer utfordrende.

I Norge er det over 7500 stiftelser med bokført egenkapital på nærmere 100 milliarder kroner med årlige utdelinger på rundt tre milliarder til samfunnsnyttige formål. Flere av disse stiftelsene har som formål å støtte gode allmennyttige formål. Vi vet ikke så mye om effekten av midlene som bevilges.

Se til utlandet

Utenfor Norge er det langt større interesse for å finne ut om støtten bidrar til å oppfylle intensjonene. I England er det vanlig å evaluere effekter ved å se på Social Return of Investment (SROI).

En studie av ledende organisasjoner internasjonalt, som Bill & Melinda Gates Foundation, Rockefeller Foundation og Ford Foundation, viser at det legges vekt på evaluering av effekter og virkninger (impact). “Hjelpen må kunne etterprøves, måles, veies. Man må ikke spørre «hvor mye ga du?», men «hvilke forandringer fikk du til?», uttaler Jacqueline Novogratz i investeringsfondet Acumen Fund.

Måle effekter av gode tiltak

Det finnes flere ulike måter å måle effekter av et godt tiltak. Noen kan være svært omfattende, og andre kan være svært enkle. Stiftelser som TrygFonden i Danmark har for eksempel benyttet en omfattende fremgangsmåte for å måle den samfunnsøkonomiske effekten av noen prosjekter de støtter.

En enklere, og kanskje mer effektiv, måte å evaluere effekten av stiftelsesgaver er noe så enkelt som å sikre at disse har et klart mål (Gi 50 innvandrere kurs i norske trafikkregler for, få 100 ungdom til å gå på ski for første gang, sette opp et gårdstun som vil ha 50 000 besøkende årlig). Så må man se hvor mange man faktisk nådde.

Minst like viktig er å spørre de gaven var myntet på, for eksempel de som tok trafikkurset, de som gikk på ski for første gang og de som besøkte gårdstunet, om hva de synes om prosjektet. I dag er det som regel prosjektleder som skriver en sluttrapport uten at brukerne er hørt. Da er det kanskje ikke så overraskende at de fleste prosjekter blir rapportert som meget vellykkede.

Evaluere for å lære

Det er viktig å merke seg at formålet med evalueringen er læring. Formålet er ikke å se om stiftelsen støtter “bra” eller “dårlige” prosjekter, men å lære av erfaringer.

Noen ganger vil det komme frem at målet er nådd, andre ganger ikke, og noen ganger vil mer, eller noe annet enn forventet, være oppnådd. Slik informasjon kan igjen gi et bedre grunnlag for å sette rammen for hva som støttes, veilede søkere og kunnskap til å vurdere søknader som mottas – altså av nytte for både stiftelsen og organisasjonen.

Før man eventuelt kan vurdere å gå videre for å evaluere det samfunnsøkonomiske resultatet av støtten, må man ha disse grunnleggende kunnskapene om hva som faktisk er oppnådd gjennom prosjektet.

Effektevaluering av støtte fra stiftelser er et underutviklet område der det ikke er noen vedtatt fremgangsmåte, samtidig som det eksisterer mange alternative fremgangsmåter. Med utgangspunkt i omfanget av støtte fra stiftelser, er det viktig med mer forskning på området, inkludert objektiv vurdering av ulike fremgangsmåter for effektevaluering.

På Handelshøyskolen BI er vi allerede i gang med dette, i samarbeid med større stiftelser som har turt å ta steget.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Ukeavisen Ledelse 29. august 2014. Foto: Katrine Lunke/Norges Bank.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på