Hvorfor tror folk stadig vekk på den fødte leder?, undrer førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved BI. For hun/han finnes ikke.
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse
Både forskere og legfolk streifer ofte innom tanken om at ledelse er medfødt. Det finnes også en rekke forsøk på å bevise eksistensen av den fødte leder, så langt uten hell.
Etikken setter klare grenser for vår mulighet til å eksperimentere med genetikk og ledelse i forskning. Det gjør ikke noe. Historien er full av epoker der folk i lederposisjon sørget for å pare seg med andre i lederposisjon. Eksperimenter med “født ledelse” har altså vært gjennomført i praksis så mange ganger at vi neppe trenger mer data. Det pleier å ende dårlig.
“Store formuer kjenner ingen tredje generasjon,” lyder et gammelt kinesisk ordtak. For hundre år siden uttrykte Lord Acton presist at “All makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt.” Hvis ledelse er genetisk, burde de samme genene beskytte lederen mot forfallet som lederposisjoner har på innehaverne. Sånn ser det ikke ut.
Ingen vet ennå eksakt hva “lederevner” er, eller hvordan de er genetisk forankret. Mange andre evner, som musikalitet eller sport, er lettere å påvise i familier. Det er vanskelig å finne en toppmusiker eller toppidrettsutøver som ikke har øvd, vanligvis både lenge, intenst og fra barnsben av.
Den kinesiske filosofen Konfusius levde i et føydalsamfunn der folk åpenbart var født inn i maktposisjoner og sikret seg disse videre gjennom riktige ekteskap. Konfusius så tydelig at arv, posisjon og evner ikke hadde en opplagt gunstig sammenheng.
Han oppfordret derfor ledere til iherdig selvransakelse og refleksjon, kombinert med livslang læring. Lederposisjoner burde bare gis til personer med dannelse og modenhet.
Tanken om den fødte leder passiviserer folk i en magisk forestilling om ledelse. Verst er det når folk begynner å tro det om seg selv, for da er korrumperingen allerede begynt. “Der tre personer samles, finner jeg en lærer,” sa Konfusius.
Evnen til å lytte, er et talent som kan trenes, også for ledere.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagsavisen 13. oktober 2014.