Mediene brukte spaltemetere på landbruksminister Sylvi Listhaugs kundelister fra PR-bransjen. Pressen var mer opptatt av person enn av sakens prinsipielle sider.
Den offentlige debatten skyter fart når en fremstående aktør bytter side. Det ble oppstandelse da Arbeiderpartiets helsestatsråd Bjarne Haakon Hanssen meldte overgang til kommunikasjonsbyrået First House etter stortingsvalget 2009.
Mediedebatten nådde nye høyder da Solbergregjeringens yngste, landbruksminister Sylvi Listhaug, ikke ville offentliggjøre klientlistene sine fra sin tidlige arbeidsgiver, kommunikasjonsbyrået First House.
Fra politikk til PR
Vi har gjort en studie der vi identifiserer og setter ord på etiske utfordringer som kan oppstå når næringsinteresser får tilgang til den politiske maktens korridorer og omvendt. I litteraturen kalles dette for “svingdører” (fra engelsk “revolving doors”).
I skrivende stund (2014) arbeider 50 tidligere rikspolitikere i kommunikasjonsbyråer. Fjorten av dem er tilknyttet firmaet Gambit Hill & Knowlton Strategies, mens 13 tidligere rikspolitikere utfører tjenester for First House. Byråene Geelmuyden-Kiese og Burson-Marsteller har også tidligere politikere blant både partnere og øvrige ansatte.
Tre problemområder
Det er særlig tre problemområder som preger debatten:
- 1. Tidligere politikere kan utnytte sin innsikt og bruke den, og den tillit de har vært vist av velgere og parti, til egen nytte.
- 2. Ansatte i kommunikasjonsbyråer, deriblant tidligere politikere, arbeider bare for krefter som er i stand til, og er villige til, å betale for tjenester.
- 3. Slik virksomhet, profesjonell kommunikasjonsvirksomhet, er i strid med grunnleggende verdier og idealer i politikk.
Lobbyregister og karantene
Politikere som går fra Stortinget til annen virksomhet, har ikke lov til å arbeide med saker de tidligere har vært involvert i inntil et halvt år etter de forlot rikspolitikken. Systemet ser ut til å virke.
I tidsrommet fra 2005 og 2010 ble 32 tidligere politikere midlertidig ute stengt fra å arbeide med saker de hadde engasjert seg i politisk, og som de nå ønsket å arbeide med for et kommunikasjonsbyrå, på vegne av en klient.
I Solbergregjeringen, som ble utnevnt i oktober 2013, har vi, foruten Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, ni statssekretærer og fire politiske rådgivere som ble utnevnt mens de var ansatt i, eller var assosiert med et byrå eller i kommunikasjonsbransjen.
Det har flere ganger blitt foreslått å etablere et lobbyregister for å gjøre blant annet kundelister mer transparente. Motstanderne av et slikt lobbyregister argumenterer for at vi allerede har tilstrekkelig åpenhet rundt påvirkningsarbeidet som gjøres mot det politiske miljøet.
Pressen opptatt av det pikante
Ved hjelp av mediearkivet Retriever undersøkte vi hvordan seks av Norges viktigste dagsaviser og ukeavisen Morgenbladet omtaler og kommenterer overgangene mellom politikk og næringsliv.
Selv om avisene representerte hele bredden av medielandskapet, fra Klassekampen til Dagens Næringsliv, var det påfallende liten interesse for å se på de prinsipielle, systematiske og strukturelle sidene ved svingdørene i mediedekningen.
Så godt som all interesse var fokusert på personer som befant seg på ett eller annet sted i systemet. Det gjaldt spesielt Sylvi Listhaug, men også hennes tidligere arbeidsgiver First House, representert ved daglig leder Per Høiby.
Det kan se ut til at mediene er mer opptatt av det antatt pikante i saken, enn i saken selv og dens prinsipielle implikasjoner.
Referanse:
Solvoll, Mona og Tor Bang: Commodifying and politicizing insight: a case of mediated debate in Norway. Konferansepaper presentert på EUPRERA 2014, some r årskonferansen til The European Public Relations Education and Research Association.
Artikkelen er publisert i Communication for Leaders 2014/2015 (lenke til E-magasin), et formidlingsmagasin som utgis av Senter for virksomhetskommunikasjon og Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.
Dette temaet undervises i følgende program på BI:
PR-ledelse og strategisk kommunikasjon