Er det grenser for hvilke digitale tvangstrøyer vi må tåle?, undrer Jan Ketil Arnulf ved BI.
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om vårt digitale liv
Ethvert voksent menneske vet at vi blir overvåket på nettet hele tiden.
Siden selv de mest gjenstridige nå lever sitt liv på nettet, bør vi innse at vi oftest oppholder oss i en fangeleir.
Fanget av nettet
Noe overvåking er usynlig. Etterretningstjenestene har en slags rett til å forbli i mørke. Kjeltringene som plyndrer kontoen din og utnytter små barn, derimot, er det greit å trekke fram i lyset og stille til ansvar.
Men hva med gråsonen imellom - alle bedriftene som truer oss gjennom nettsider og app'er? Bør vi kle av oss og stå fram for dem med kredittkortnumre, fødselsdatoer og ikke minst våre lett gjenkjennelige atferdsmønstre - uten noen gang å få en leder for bedriften i tale?
Bør vi kle av oss?
De fleste biter i seg at Facebook, Google og andre IT-giganter tjener penger på å spionere på dem. Det er ikke så merkbart til daglig.
Men hva med de upåfallende vanlige bedriftene som etter hvert får overtak på deg og betalingskortene dine? Ingen nevnt, ingen glemt.
Vanlige kunder henvises til å gjøre alle transaksjoner «på vår nettside» eller via en app, som på konsulentpreik kalles «grensesnitt mot kunden».
Digitale gjerder av piggtråd
Egentlig er dette digitale piggtrådgjerder der kundene trues som kyr i ferdig opptrukne båser. App'ene klarer alltid å ekspedere betaling og ofte bestilling. Deretter begynner torturen med å rydde opp i juks, feil og avbestillinger.
Firmaene kveler alle klager ved å henvise til en meningsløs meny på nettsiden.
I mellomtiden blir du kartlagt.
Beskytter ledere mot kunder
På telefon treffer du bare tafatte «kundesentre» der medarbeiderne har melkebart. Kunden er derimot sårbar og kan trues med inkasso og tidsavbrudd.
App'ene er roboter som beskytter ledere mot kunden og forskyver makten til bedriftens fordel. Forbrukerloven burde oppdateres til å kreve at alle bedrifters websider har en knapp med påskriften: «Trykk her for å snakke med mottakeren av pengene dine.»
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagsavisen 12. januar 2015.