Vil du gjøre det rette eller velger du det gode utfall? Svaret avgjør om en av dine medarbeidere blir arbeidsledig.
Det er i møtet med konkrete etiske dilemmaer at vi kan finne ut om det er konsekvensetikk eller pliktetikk som ligger oss nærmest.
Det er fredag ettermiddag. Du er på vei hjem fra jobb etter en tøff møtedag i ledelsen. Bedriften har fått uventede dårlige nyheter. En stor kunde trekker seg fra et prosjekt. I ledelsen har dere kommet frem til at nedbemanning er uunngåelig. Ti personer vil få den tunge beskjeden om at de mister jobbene sine. Dere har tenkt å avholde et allmøte onsdag for å legge frem grunnlaget for beslutningen. I etterkant av allmøtet blir det individuelle samtaler med de berørte personene. I ledelsen er dere enige om at informasjonen skal være konfidensiell frem til allmøtet.
I resepsjonen støter du på Arne. Han er en av de ti som kommer til å bli oppsagt. Arne forteller deg at han har fått tilbud om jobb i en annen bedrift. - Jeg har tenkt meg nøye om, og kommer til å takke nei til tilbudet, sier han. - Det er så fint å jobbe her, med hyggelige kollegaer og spennende arbeidsoppgaver. Arne sier at han akkurat nå har tenkt å ringe for å avslå jobbtilbudet.
Etisk klemme
Nå befinner du deg i en etisk klemme. Du vet at Arne er i ferd med å gjøre noe dumt, siden han faktisk kommer til å bli oppsagt på onsdag. Dette er en person som ikke så lett vil finne seg annet arbeid. Han burde virkelig si ja til jobbtilbudet i den andre bedriften, særlig siden han har stor familie å forsørge.
Hva bør du gjøre? Du kan stoppe Arne og fortelle ham hvorfor han bør takke ja til jobbtilbudet. Hvis du gjør det, bryter du med konfidensialiteten som ledelsen er blitt enig om. Det andre alternativet er å la være å si noe, og la Arne begå den tabben det vil være å si nei til ny jobb.
To hundre masterstudenter på Handelshøyskolen BI hadde denne historien i eksamensoppgave i desember. Jeg har vært sensor, og lest hvordan studentene bruker etisk teori til å reflektere over hva som er den mest ansvarlige og riktige løsningen.
Feil uansett hva du velger
I utgangspunktet er dette et reelt dilemma. Det finnes gode grunner til å si noe, og til å la være å gjøre det. Uansett hva du velger, blir noe feil. Konfidensialiteten kan være begrunnet med at alle ti skal behandles rettferdig og likt. For alt vi vet, er en eller flere av de andre på nedbemanningslisten i samme situasjon som Arne. Hvorfor skal akkurat han forskjellsbehandles?
Pliktetikerne blant studentene svarer at det viktigste i denne situasjonen er å respektere beslutningen i ledelsen om at alle berørte parter skal ha lik tilgang til informasjonen. Det får ikke hjelpe at Arne dermed blir arbeidsledig og vil slite med å forsørge familien sin. Handlemåten (det rette) er viktigere enn utfallet (det gode).
Velger det gode foran det riktige
Flertallet av studentene velger en konsekvensetisk løsning. De mener det er best å ta Arne til side og si fra om at han snart vil rammes av nedbemanning. Det kan forhindre at han ringer til den andre arbeidsgiveren og sier fra seg jobbtilbudet. I denne tradisjonen settes utfallet (det gode) foran handlemåten (det rette).
Jeg har lagt frem det samme dilemmaet for ledere og medarbeidere i norske bedrifter. Det er interessant å se hvordan folk har steilt ulike moralske intuisjoner om hva som bør gjøres. Noen mener det er selvfølgelig at konfidensialiteten gjelder. Andre hevder at det er selvinnlysende at man må hindre Arne i å tabbe seg ut.
Dette viser at henholdsvis plikt- eller konsekvensetikk ligger i ryggmargen på oss når vi tar beslutninger.
Hvis mine to hundre studenter er representative, er det størst sannsynlighet for at det blir en konsekvensetisk løsning når noe slikt skjer. Arne ender dermed opp med å jobbe for den andre bedriften.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Kapital nummer 2/2015.