Foredrag om ledelse skal være morsomme, si noe som stemmer med folks egne tanker og tale oppdragsgiverens sak overfor publikum.

Foredragsholdere om ledelse er misjonærer for en karismatisk religion. Man bør bidra til menighetens frelse.

Det er sjelden folk vil høre resultater fra forskning. «Husk på at dette er vanlige folk», sier oppdragsgiveren. Underforstått: Ikke plag dem med noe vanskelig som de ikke har hørt før.

Jeg får ofte problemer hvis jeg klusser med to hellige kyr: Resultat orientering og smarte ideer. Suksess lages av resultatorienterte og smarte ledere. Både legfolk og forskere skriver til meg og advarer meg mot å tvile på dette.

Les om: Tre grunner til å tvile.

Dette er ofte en ukritisk sammensmeltning av revisortenkning og psykologi. Riktig nok gjør vi ledere ansvarlige for resultater, men det er handlingsstrategier som skaper dem, ikke resultatorientering. Hvis du ikke kan veien, kommer du ikke til målet heller. Vi har forskning som viser at «resultatorientering» blir tomme tvangstanker hos blivende ledere som ikke får anledning til å utvikle praktiske ferdigheter.

«Motivasjon» er ikke å ønske suksess – det gjør vi alle – men å holde forstyrrende impulser på avstand under den lange ferden til målet. Hjernen veksler mellom to ulike tilstander: En åpen, tvilende og reflektert tilstand og en lukket og besluttsom, gjennomførende tilstand. Begge deler er nødvendige, men uten handling er tenkningen ren fantasi.

Skoler er tradisjonelt flinkest til å stimulere tvilende og reflekterte tilstander. I over 100 år har det vært reist tvil om skolers evne til å lære bort forretningsevne og ledelse. «En MBAstudent er en person som kan 20 teorier om motivasjon, men som ikke evner å motivere en eneste sjel», lyder en gammel klage på lederutdanning.

Effektive handlingsstrategier kommer gjennom repeterte møter med virkeligheten. Kunsten å lære ledelse og entreprenørskap er å blande tilførsel av informasjon med store doser virkelighet. Målet er å skape automatisert mønstergjenkjenning.

Handelshøyskolen Tulane i New Orleans har laget et program der studentene jobber i praksis med å analysere lokale firmaer. Skolen foretar investeringer basert på studentenes prosjekter, og fondet disponerer nå 850 millioner dollar etter 13 års drift.

Vil lærere fortsette som før dersom de må satser penger i stedet for karakterer? Jeg har mine tvil, men tvil skal jo være sunt.

Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 29. juni 2015.

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.


Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på