Hva vi skal leve av etter oljen? Innfør programmering som obligatorisk fag i skolen. Slutt å lete etter enkeltnæringer som skal redde oss.
KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om norsk økonomi
Det skjer mye innovativt i norsk næringsliv. Noe av dette når DNs teknologispalte, samt Teknisk Ukeblad, som jeg er en hyppig leser av.
Der står det blant annet om:
- Produksjon av mikroalger som kan brukes til alt fra mat til biodrivstoff, produsert uten kjemikalier og på en bærekraftig måte.
- Ny norsk teknologi som mer enn halverer avfallsmengden fra renseanlegg og forvandler den til strøm.
- Ferger som kan være gassdrevet eller har batteri for hybriddrift.
- Og i Finnmark er det en ny vår for innestengt vindkraft som til nå har vært for dyr å eksportere. Nå kan den leveres og eksporteres som ren energi i form av hydrogen.
Energi og teknologi
Fellesnevneren for mye av innovasjonen i norsk næringsliv er at den handler om energi og teknologi. Det er smarte måter å utvinne energi på, som i økende grad også er bærekraftig. Mye av teknologiutviklingen kan på en eller annen måte føres tilbake til olje og gassnæringen.
Forskning, utvikling og direkte og indirekte interaksjoner med petroleumsnæringen har bidratt til å bygge opp en konkurransedyktig leverandørindustri, som igjen har bidratt til kompetanseheving også i andre næringer.
Et eksempel på det er det såkalte knowledge based development (KBD) i Kongsberg, der man har tatt det beste fra subsea, bilindustri og forsvarsindustri med det formål å utvikle raskere produktutvikling, noe som kan effektivisere hele den norske teknologiindustrien.
Flere ben å stå på
Når oljenedturen nå slår inn i offshoreindustrien, har vi dermed noen flere ben å stå på. Godt hjulpet av at dette er et tilbudsdrevet oljeprissjokk, slik at lavere oljepriser øker global kjøpekraft, har derfor den tradisjonelle industrien klart seg rimelig bra så langt. Industrien planlegger økte investeringer til neste år. Problemet er selvfølgelig at industrien utgjør en relativt liten del av norsk økonomi.
Og det er her regjeringen, som synes opptatt av omstilling, må tenke langsiktig.
Flere har argumentert for at vi skal peke ut enkeltnæringer som kan overta arbeidskraft. Bank- og finansnæringen, shipping og offentlig helse er nevnt. Mye vil imidlertid være endret om 20-30 år når oljeeventyret er slutt.
Må satse på kompetanseheving - ikke enkeltnæringer
Fremfor å satse på fremtidige næringer vi ikke vet nok om, bør vi isteden satse på kompetanseheving. Og det er særlig ett område norsk økonomi vil ha nytte av - eller snarere skriker etter: kompetanseheving innenfor ikt.
En teknologiorientert økonomi spiller en stadig større rolle i bank- og finansnæringen, industrien, helsesektoren (tenk på tele-helse og simulert kirurgi), i akademia, ja i hele næringslivet.
Samtidig er det altfor få som har rett utdannelse til å fylle tomrommet. I USA estimerte man at de mangler over 100.000 personer hvert år som kan programmere og utvikle ikt. I Storbritannia har store it- og ingeniørfirmaer lenge advart om at skolesystemet ikke utdanner nok folk til å fylle ledige stillinger.
Programmering som obligatorisk fag
Dette har motivert myndigheter i mange land til å innføre programmering (koding) som obligatorisk fag i skolen for å øke ikt-kunnskapen så tidlig som mulig. Sist ute er Finland og Storbritannia.
Flere har tatt til orde for at også Norge nå bør innføre et obligatoriske fag i grunnskolen som lærer barn og unge programmering, blant annet IKT Norge. Jeg skrev også om dette i DN ifjor høst.
Så langt har imidlertid kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sagt at han synes skolene selv skal avgjøre om de skal lære bort koding i skolen. Programmering skal i beste fall være et valgfag.
Men det er jo noe pussig da, at det som handler om fremtiden, skal være valgfritt, mens kunnskap om historien skal være obligatorisk? Når regjeringen har satt omstilling på dagsorden, burde det heller være motsatt.
Sug etter kunnskap i "koding"
Jeg har selv gitt noen såkalte «kodetimer» for en sjetteklasse på en skole i Bærum. Jeg lærte dem litt enkel programmering gjennom brukerrettet spill. Jeg opplevde at det var et sug etter denne kunnskapen. Dette suget bekreftes når barna blir voksne og vi møter dem igjen på universitet eller høyskole.
Hvis regjeringen ønsker å sette noen fotavtrykk i skolen, bør den følge våre naboland og innføre programmering som obligatorisk fag i skolen.
Den unge generasjonen har så mange valg. Enkelte klarer ikke å bestemme seg for om de vil stå opp for å gå på skolen. Andre orker ikke engang å søke seg jobb. Regjeringen kan ta et smart valg for dagens unge. Med det får de både løftet kompetanse i skolen og vist alvor når de snakker om omstilling.
Det er det man kaller vinn-vinn.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 4. juni 2015.