Bygging av luftslott er en farlig og kronisk sykdom, advarer Jan Ketil Arnulf.
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse
Det er veldig synd at det ikke finnes en synlig skraphaug for ideer. Fra et miljøstandpunkt er det kanskje bra, skraphaugen ville vært smekkfull av risikoavfall.
I praksis har vi for få påminnelser om hvor giftig tenkning kan være.
Handling kommer alltid foran tenkning. Faktisk tok det lang tid for naturen å utvikle tenkning som mulighet. En farlig side ved tenkning er at den krever tvil. Å stoppe opp for å tenke krever at handling avbrytes, og det oppleves som smertefullt for de fleste dyr.
Handling før tenkning
Tvil dreper, nemlig. I Det gamle testamente står det at en av Herrens straffedommer er å ramme deg med «blindhet, rust, og tvil».
Sanseløs, med sløve våpen og i evig tvil er du et hjelpeløst bytte for alle andres handlinger. Statens nødnett er ett av mange glitrende eksempler som kunne tronet på skraphaugen vår. Generalsekretær i IKT Norge Per Morten Hoff skriver i Aftenposten at staten har brukt femten år og seks milliarder på å lage en dyr walkietalkie. I mellomtiden spruter det fram billig IKT-innovasjon fra alle kanter.
Karriere i luftslott
Grunnen er dessverre at man kan gjøre karriere i luftslott, fjernt fra konkrete erfaringer for hvor rustne våpen vi har mot terrorister og branner av mange slag. Nødetatene kommer til å kjøpe sine viktigste verktøy på Elkjøp i mange år framover. Når skal vi lære?
Jeg er redd for at skolene kanskje bidrar til å spre rust. I vår egen forskning har vi for eksempel funnet ut at undervisning i entreprenørskap kan gjøre det mindre sannsynlig at folk starter bedrifter. De får for mye å tenke på, tvilen tar overhånd, og det blir med tanken.
Det er farlig å tro at skolen ligner på virkeligheten, et sted der flinke tenkere blir belønnet av lærere. Overlevelse - på tundraen og i aksjemarkedene - kommer ikke gjennom å løse problemer. Man overlever ved å utnytte muligheter.
Overlever ved å utnytte muligheter
«Wissen ist gut, können ist besser,» sa Goethe, men i god akademisk ånd synes vi bare det er en kul ting å si. Tenkning låner seg så lett ut til revirkamper. Vi tror alltid at våre egne ideer er bedre enn andres. Så kan vi kaste bort enda mer tid med å skylde på andre etterpå.
Tenkning er alltid best når den følger handling. Tenkning som utsetter handling er risikabelt og dyrt. Å gjøre ingenting også er en handling, men bare hvis det ligger en intensjon bak.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 15. juni 2015.