Ledere bør invitere til tenkning og tvil, for å sørge for best mulig kvalitet i leveranser, skriver Øyvind Kvalnes.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
Kollega Jan Ketil Arnulf har startet en spennende debatt om tenkning og tvil. I Dagsavisen 15. juni 2015 er han skeptisk til begge deler, og mener at vi både tenker og tviler for mye.
De to fenomenene henger nøye sammen: «En farlig side ved tenkning er at den krever tvil. Å stoppe opp for å tenke krever at handling avbrytes, og det oppleves som smertefullt for de fleste dyr. Tvil dreper, nemlig. I Det gamle testamente står det at en av Herrens straffedommer er å ramme deg med ‘blindhet, rust, og tvil.'»
Konklusjonen til Arnulf er at handling alltid bør ha forrang fremfor tenkning, siden tvilen bremser tempoet og skaper forvirring i kreative prosesser.
Kraften i skarp tenkning
Jeg tror kollegaen min undervurderer kraften som ligger i skarp tenkning og målrettet tvil. Arnulf bruker svære og mislykkede IT-prosjekter i det offentlige som eksempler på hvordan det kan gå om det blir for lite handling og for mye tenkning.
Han siterer Per Morten Hoff i ikt-Norge, som sier at staten har brukt femten år og seks milliarder kroner på nytt nødnett, og endt opp med å lage en svært dyr walkietalkie. Men er dette resultatet av at aktørene har tenkt og tvilt for mye? Er det ikke heller tvert imot?
Jeg har snakket med IT-folk som har erfart at undertrykking av tvil er en betydelig utfordring. De får beskjed om å handle, ikke tenke, noe som fører til grenseløs og ukritisk ressursbruk.
Motforestillinger på bordet
I kritiske faser av et prosjekt kan det være avgjørende å få motforestillinger på bordet. Den riktige avgjørelsen kan være å stoppe helt opp og gå tilbake til start, selv om en allerede har svidd av mange kroner.
I miljøer hvor det er forbudt å tvile, fortsetter en lydig og taktfast i samme retning. Når en har gravd seg ned i et hull, er det gjerne smart å slutte med å grave, men det kan innebære tap av ansikt, så det er ikke uvanlig å heller sette nye spadetak i jorden under seg.
Det finnes tre hovedgrunner til å invitere til tvil og motforestillinger underveis i et prosjekt.
Tre grunner til å tvile
Tvilen kan bidra til å:
- 1. Forsterke den valgte retningen for prosjektet, siden den tålte kritiske blikk eller
- 2. Synliggjøre behov for å revidere retningen, eller
- 3. Vise at prosjektet ikke har livets rett og bør skrinlegges.
Prosjekter i både liten og stor skala har godt av å utsettes for tvil underveis, slik at en unngår fadeser hvor store summer svis av på det som til slutt blir dårlige leveranser.
For rundt ti år siden var det strid om kunstneren Knut Steen sin skulptur av kong Olav. Posituren til kongen vakte assosiasjoner til diktatorer og fascisme. Arbeidet med skulpturen foregikk i Italia, og kunstneren fortalte at delegasjonen fra Oslo kommune bare ble mer og mer tause for hver gang de kom på besøk for å inspisere arbeidet. Det gikk fem år fra Steen fikk oppdraget til det ble stoppet. I denne tiden var det mange som hadde motforestillinger, men tvilen kom aldri opp til overflaten. Det var handling uten tenkning.
En IT-ingeniør brukte denne historien som illustrasjon på hva som skjer innen hans eget felt. «Jeg har vært med på å bygge tre Olav-skulpturer», sa han, og mente med det kostbare IT-prosjekter hvor det var forbudt å tvile og endre kurs underveis. Dette tvilsforbudet førte til at svært mange arbeidstimer ble lagt ned på å utvikle noe som til slutt var helt ubrukelig.
Handling og tenkning side om side
Handling og tenkning kan leve godt side om side, og kombineres på et mylder av ulike måter. Vi trenger ikke presse frem noen allmenn rangering mellom dem. Noen ganger springer kreative prosjekter og ideer ut av en gnist, en impuls til å gjøre ting annerledes. I andre tilfeller kan det ligge mye tenkning og planlegging bak et nytt produkt eller en ny løsning på en kompleks utfordring i industrien.
Det er neppe riktig som Arnulf skriver at tenkning alltid er best når den følger etter handling. Så er jeg enig med ham i at for mye tenkning kan skape handlingslammelse. Det enkle og viktige poenget kan innkasseres uten å slenge tvilen på bålet.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 22. juni 2015.