Alle kan lære av sine feil. De smarteste lærer også av andres feil – gjennom forskning på ledelse, skriver Bård Kuvaas.

KOMMENTAR: Bård Kuvaas om ledelse

Kjetil A. Vedøy skriver i Dagens Næringsliv (DN) 17. juli 2015) i et tilsvar til Linda Lais kronikk (DN 12. juli) at «Teorier som ikke virker vil alltid måtte vike for praktiske, erfaringsbaserte løsninger. Forskning er bra. Men virker den ikke i praksis blir det hele bare eiffeltårnslogikk og tåkeprat.»

Dette er det lett å slutte seg til, men jeg føler meg ikke truffet av hans kritikk.

Motsetning mellom forskning og relevans?

Mine kolleger og jeg driver forskningsformidling som henviser til erfaringsbaserte (empiriske) forskningsfunn som er publisert i anerkjente internasjonale journaler. Det er derfor ingen motsetning mellom empirisk forskning og relevans. Solid empirisk støtte er en forutsetning for relevans.

Vi pådytter dessuten ikke praktikere teorier. Teoriene bruker vi til å forklare forskningsfunnene.

Det er selvfølgelig ikke slik at de fleste praktiske ledelsesutfordringer enkelt kan løses dersom man har kjennskap til den mest relevante forskningen.

Øker sannsynligheten for at "noe" virker

På mange områder derimot, kan forskningen gi nyttig informasjon som øker sannsynligheten for at «noe» kan virke etter hensikten.

Her følger to aktuelle eksempler.

  • 1. Skroter systemer for prestasjonsvurderinger: De siste par årene har talspersoner for store internasjonale selskaper fortalt at de har skrotet sine prestasjonsledelsessystemer med periodiske prestasjonsvurderinger hvor medarbeiderne får summativ numerisk (for eksempel fra 1 til 5) eller summativ verbal skår (for eksempel «under forventet», «som forventet» og «over forventet»). De ulike begrunnelsene for skrotingen er derimot enten rene selvfølgeligheter og/eller kunnskap som har vært tilgjengelig i flere tiår. 


Allerede på 1950- og -60-tallet forelå det gode argumenter og funn som Microsoft, Adobe, Accenture, Deloitte og alle de andre kunne ha benyttet for ikke å innføre disse systemene. Det er derfor ikke overraskende at de skroter sine prestasjonsledelsessystemer, men at de innførte dem i første omgang.

  • 2. Myten om at jobbusikkerhet skjerper medarbeidernes innsats: Et annet aktuelt eksempel er at mange selskaper organiserer seg på en måte som gjør at de må forvente å være tvunget til å nedbemanne på et senere tidspunkt. Hadde de kjent til forskningen på opplevd jobbusikkerhet, hadde mange selskaper sannsynligvis vært mer moderate i gode tider og ikke tydd til nedbemanning som første refleks når tidene blir dårligere. 

I strid med myten som skal ha det til at jobbusikkerhet virker skjerpende på medarbeidernes moral og innsats, viser to såkalte metaanalyser det stikk motsatte. Opplevd jobbusikkerhet er forbundet med være lavere jobbtilfredshet, mindre jobbinvolvering, lavere organisasjonslojalitet, lavere tillit til organisasjonen, høyere frivillig avgang, svakere fysisk og mental helse, samt dårligere arbeidsprestasjoner.

Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes enkeltpersoner som tar seg sammen når jobben oppleves usikker. Dersom det derimot gjelder gjennomsnittsmedarbeideren i et selskap, har selskapet andre og mer alvorlige problemer enn jobbusikkerhet.

Sprik mellom forskning og praksis

Det er mange årsaker til sprik mellom solide forskningsfunn og utbredt ledelsespraksis.

Jeg tror en av de viktigste er at selskaper blindt etteraper og kopierer andre selskaper de forbinder med suksess. Derfor pågår det nå det mange kaller en revolusjon innenfor prestasjonsledelse som startet etter at Microsoft offentliggjorde sin skroting.

Microsoft og alle de andre selskapene har lært av sine egne og dyrekjøpte erfaringer. Det har mange selskaper som har vært igjennom en nedbemanningsprosesser nok også gjort.

En billigere og mer effektiv variant er å lære av erfaringene som finnes i forskningen - innenfor de områdene hvor forskningen kan gi svar på hva du bør gjøre om du vil ha oddsene med deg og ikke mot deg.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 17. august 2015 med overskriften "Teorier og tåkeprat?".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på