Én enkelt stemme kan endre fordelingen i kommunestyret, og den kan endre politikken. Det viser vår forskning på 2007-valget.

BI FORSKNING: Kommunevalg

I kommunestyrevalget 2011 var valgdeltagelsen 64,6 prosent. Mange stemmer fordi det er en borgerplikt. Andre stemmer fordi de håper det vil spille en rolle for hvilke partier som kommer inn i kommunestyrene og dermed hvilken politikk som blir ført.

Ingen ønsker at skattepengene sløses bort; mange er opptatt av at kommunen prioriterer de «riktige» oppgavene. Det kan spille en avgjørende rolle hvem som kommer inn i kommunestyrene.

Her er tre grunner til å stemme.

Én stemme kan avgjøre

Det er liten sjanse for at en enkelt stemme skal avgjøre om det er de røde eller blå partiene som får flertall i kommunestyret. Det betyr ikke at en stemme nødvendigvis vil være «bortkastet».

I norske kommunestyrer er det mange seter som skal fordeles. I valgperioden 2011-2015 er den vanligste kommunestyrestørrelsen 17 medlemmer, og gjennomsnittet er 25. Når det er mange seter som skal fordeles, skal det ganske lite til for at én enkelt stemme kan spille en rolle.

Vi har gjort en beregning på bakgrunn av data fra 2007-valget som viser at én enkelt partistemme ville være tilstrekkelig til å påvirke mandatfordelingen i kommunestyret i omtrent ti prosent av kommunene. Sjansen er størst i kommuner med få stemmeberettigede eller hvis valgdeltagelsen skulle bli lav!

Ett mandat kan endre politikken

Spiller det noen rolle for faktisk politikk om eksempelvis Frp eller SV får en ekstra representant? Det er vanskelig å finne ut av dette. Det er mange forhold som samtidig påvirker hvem som blir representert og hvilken politikk som føres. Det beste ville vært å eksperimentere ved tilfeldig å gi noen partier flere mandater og deretter sjekke hvordan politikken ble påvirket. Siden slike eksperimenter ikke er mulig, trenger vi alternative forskningsdesign.

I en studie utnytter vi at valgordningen gir små naturlige eksperiment som ligner på rene lotteri. Ved å se på tilfeller hvor mandat ble avgjort med svært liten margin, kan vi isolere hvordan partienes styrke påvirker den politikk som føres. Vi finner at ett ekstra «blått mandat» betyr større satsing på eldreomsorg, en ekstra «rød representant» fører til mer penger til barnehager.

Vi finner at andelen SV og Frp representanter har betydning - selv når endringene ikke vipper flertallet i blå eller rød retning. Partisammensetningen har også betydning for eiendomsskatt, et ekstra rødt mandat betyr mer skatt og økte ressurser til å utføre de kommunale oppgavene.

Illojalitet gir effektivitet

Selv om vi som innbyggere har ulikt syn på hvordan skattepengene skal brukes, har vi en felles interesse av at de brukes effektivt. Politikerne vil gjerne beholde makten.

I regelmessige valg kan borgerne true makthaverne med at de vil bli kastet dersom de ikke produserer anstendige resultater. Dersom trusselen er troverdig, vil den disiplinere sittende makthavere.

Hva kan undergrave troverdigheten til en slik trussel?

For det første kan partier i posisjon ha massiv støtte hos lojale velgere som i liten grad ser til resultatene når de avgir stemme. Trusselen om å kaste udugelige eller slappe politikere blir ikke troverdig.

For det andre avhenger ikke partienes velgeroppslutning bare av gode resultater og effektiv pengebruk. Oppslutningen om partiene kan svinge som følge av plutselige endringer i økonomiske forhold utenfor lokal kontroll, som uforutsette personlige skandaler.

Konsekvensene av tilfeldige popularitetssvingninger og utstrakt velgerlojalitet kan være at makthavere overlever selv om de ikke presterer, eller kastes til tross for at de presterer. Vinnersjansen øker ikke selv om man har gjort en god jobb for velgerne.

Vi har brukt offentlig statistikk for omfanget av kommunenes tjenesteyting til å undersøke effektiviteten i tjenesteproduksjonen. Våre analyser tyder på at partikonkurranse gir økt effektivitet - men ikke dersom partienes oppslutning er et resultat av tilfeldige svingninger. Det må være resultatene som avgjør om flertallet blir gjenvalgt.

Det er ikke lett å vite om lokalpolitikerne er kompetente og leveringsdyktige. Nå er det heldigvis mer informasjon tilgjengelig enn vi hadde tidligere. Kvalitetsindikatorer, nasjonale prøver, indekser for vennlighet overfor næringsliv, hvem som har de høyeste gebyrene, og mye mer. Avisene dekker dette, og forskning indikerer at god avisdekning betyr at kommunen leverer bedre resultater.

Hva er så våre råd til velgerne?

Gå og stem, din stemme kan være avgjørende. Stem på partier du er enig med. Det kan få konsekvenser for skatten du betaler og for omfang og kvalitet på offentlige tjenester. Ikke la deg blende av tomme løfter og tilfeldige stemningsbølger, men se på resultatene som er produsert. Ikke vær for lojal, men straff partier som ikke har levert.

Godt valg!

Referanser:

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 14. september 2015. 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på