Fire av ti toppsjefer i lokale helseforetak opplever at stortingspolitikere forsøker å påvirke deres beslutninger direkte.

KRONIKK: Tom Colbjørnsen om ledelse

Stortinget avstår fra å styre statseide selskaper i enkeltsaker - bortsett fra helseforetakene.

Stortingspolitikere reagerer ofte på at toppledere i statlige selskaper ikke er mer lydhøre overfor politiske signaler. For øyeblikket er det prosessen rundt ansettelsen av ny konsernsjef i Telenor som får merke vreden.

De folkevalgte har imidlertid begrenset anledning til å påvirke slike enkeltsaker. Grunnloven setter opp en brannmur mellom Stortinget og selskapene som innebærer at det er regjeringen, og ikke Stortinget, som skal forvalte statens eierskap. Stortinget skal forholde seg til statsråden.

Brannmur med sprekker

Slik fungerer det også i praksis, med ett unntak - helseforetakene. Det viser en undersøkelse jeg har gjennomført blant toppledere i samtlige statlig eide selskaper på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Fire av ti toppsjefer i lokale helseforetak svarer at stortingspolitikere forsøker å påvirke deres beslutninger direkte. Ingen toppledere i andre statlige selskaper rapporterer om det samme.

Demokratiske hensyn tilsier at folkevalgte bør ha anledning til å påvirke både helseforetak og andre statsselskaper, men det skal i så fall skje «tjenestevei». Stortinget må først beslutte å «anmode» statsråden om å instruere selskapet, hvorpå statsråden må forankre instruksjonen i et vedtak i selskapets generalforsamling.

Tar direkte kontakt

Når det gjelder helseforetakene velger imidlertid noen stortingspolitikere å ignorere slike konstitusjonelle hensyn, og henvender seg i stedet direkte til selskapene.

Helseforetakenes selskapsrettslige karakter kan ikke rettferdiggjøre den «særbehandlingen» de utsettes for fra stortingsrepresentanters side.

Selskapsrettslig er det bare små forskjeller på helseforetak og andre statlig eide selskaper. Alle er selvstendige rettssubjekter som ledes av et styre og en daglig leder.

Styret har både rett og plikt til å ta selvstendig stilling til hva selskapet er best tjent med som helhet, uavhengig av hva statsråd, departement og folkevalgte måtte «signalisere» og «forvente» i det offentlige rom, eller i møter og uformelle samtaler.

Styret svarer bare til selskapets generalforsamling (som kalles foretaksmøte i helseforetakene). Toppsjefen står for den daglige ledelsen av selskapet, og rapporterer til selskapets styre. Det er kun styret som kan instruere daglig leder.

Noe spesielt med helse

Årsaken til at det er vanskelig for stortingspolitikere å respektere helseforetakenes autonomi ligger sannsynligvis i at helsepolitikk har en spesielt sentral plass på den politiske dagsorden.

Det gjelder også sammenlignet med samferdsel, kringkasting, alkoholpolitikk, telekom og boliglånsrenter, som er eksempler på kontroversielle temaer som andre statseide selskaper driver med. Helsepolitikkens uvanlig sterke mobiliserende kraft kommer til uttrykk på flere måter i undersøkelsen:

  • Fakkeltogsyndromet. Nesten halvparten av sykehusenes toppsjefer erfarer at deres beslutninger og planer møtes av politiske demonstrasjoner og aksjoner. Dette opplever andre selskaper nesten aldri. 
  • Kritisk medieomtale. Presseoppslag påvirker dagsorden for 65 prosent av sykehussjefene. For andre toppledere er tallet rundt 25 prosent. 
  • Lokalt engasjement. 53 prosent av sykehussjefene opplever at kommunepolitikere forsøker å påvirke dem personlig. Dette forekommer nesten ikke i andre selskaper. Vinmonopolet er et unntak. 
  • Politisk kontroversielle. 71 prosent av helseforetakene er gjenstand for spørsmål, debatt og interpellasjoner i Stortinget. Tilsvarende tall for andre statlig eide selskaper er litt i overkant av 30 prosent. 

Helseforetakenes sentrale plass på den politiske dagsorden gjør det forståelig at endel stortingspolitikere finner det vanskelig å disiplinere seg, og i stedet forsøker å smette over den konstitusjonelle brannmuren, og påvirke foretakene personlig. Foretakenes ledelse har imidlertid ingen plikt til å innrette seg etter folkevalgte, qua folkevalgte. Undersøkelsen tyder imidlertid på at de til en viss grad gjør det likevel.

Mer detaljstyring

Det politiske engasjementet rundt sykehusene kommer også til uttrykk i at regjeringen styrer helseforetakene mer detaljert enn andre statlige selskaper. Sykehussjefene mener langt oftere enn andre at både departementets styringsmål og vedtak på foretaksmøter griper inn i den daglige driften, og dermed også inn i daglig leders ansvarsområde.

Mange spør seg om det i det hele tatt er mulig å få politisk brennbare sykehus til å fungere etter en foretaksmodell som krever at politikerne holder seg unna enkeltsaker og detaljer. Det spørsmålet er vanskelig å besvare før sykehusene har hatt en reell sjanse til å prøve. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 21. desember 2015 med overskriften "Brannmur med sprekker".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på