Kapitalforvalteren BlackRock Inc framstår som verdens mest interessante studieobjekt, skriver Lars Thue. Les hvorfor.

KOMMENTAR: Lars Thue om næringslivshistorie

Som næringslivshistoriker og oppdragsforsker har jeg fått rote i arkiver og intervjuet beslutningstakere i mange spennende bedrifter. Ofte har jeg selv kontaktet bedrifter som det ville være interessant å komme på innsiden av.

Kunne jeg fritt få velge hvilken bedrift som skulle være mitt neste prosjekt, ville det være amerikanske BlackRock Inc., etablert i 1988.

Av tre grunner framstår BlackRock for meg som verdens mest interessante foretak.

Ekstremt stor makt

For det første er det en bedrift med ekstremt stor makt. BlackRock er verdens største kapitalforvalter, med mange koplinger til andre betydelige finansforetak. Selskapets 12.000 ansatte, lokalisert i 30 land, forvalter rundt 4600 milliarder dollar, eller omtrent 40.000 milliarder kroner.

Det er mellom fem og seks ganger så mye som det norske oljefondet. Selskapets forvaltere har svært høye lønninger. En av kritikkene mot BlackRock er nettopp at de ansatte tar for stor del av selskapets inntjening, slik at det blir for lite igjen til aksjonærene.

Kollektiv intelligens

Like interessant som å snakke med de kunnskapsrike analytikerne, ville det være å se nærmere på «Aladdin», det BlackRock kaller for sin «kollektive intelligens». Kjernen her er et datasystem som formidler enorme mengder data, både historiske og i sanntid.

Systemet har kompliserte algoritmer for analyse av data og standardiserte kommunikasjonsløsninger for de 20.000 brukerne av systemet. Rundt 1000 personer arbeider kontinuerlig med å oppdatere Aladdin med utgangspunkt i brukernes erfaringer og kunnskap.

BlackRock har nær kontakt med amerikanske myndigheter, og i en artikkel i Financial Times fra november i fjor heter det: «Black Rock møtte representanter fra EU for å diskutere finanssaker flere ganger enn noe annet selskap i de sju månenden fram til juli – et tegn på verdens største kapitalforvalters økende innflytelse.»

Business med oljefondet

Det andre som gjør BlackRock særlig interessant for en norsk næringslivshistoriker er koplingen opp mot Norges Bank gjennom Oljefondet. Oljefondet har i flere år brukt BlackRock som en av sine viktigste eksterne forvaltere, og har betalt en høy pris for dette.

Samtidig er Oljefondet nest største eier i BlackRock. Med aksjer for vel 31 milliarder kroner har fondet en eierandel på over sju prosent.

Hvordan det norske fondet og BlackRock har samarbeidet på det globale kapitalmarkedet, vet vi bare litt om. Her er det mye historisk gravearbeid som må gjøres.

Rastløs kapital jakter på formering

Det tredje som gjør BlackRock til et fristende studieobjekt, er at selskapet er renskåren bærer av det som mer enn noe annet karakteriserer kapitalismen som system: En rotløs, rastløs, fleksibel og mobil kapital som jakter på sin egen formering. Verken markedsøkonomi eller utbytting er noe særpreget for kapitalismen.

Familiebedriften Joh. Johannson som vi nettopp har avsluttet et historieprosjekt om, har hatt en forvaltningslogikk for sin kapital som har vært bundet både til bedrift, bransje og nasjon. I 150 år har overskuddet fra driften helt primært blitt brukt til å sikre bedriftens vekst innen den samme dagligvarebransjen – og med en klar nasjonal innretning. Mye kapital har en slik konservativ bundethet.

I et historieprosjekt om BlackRock ville det også være naturlig å trekke noen lange linjer om denne rotløse kapitalens historie fra de italienske bystater på 1300-tallet og fram til i dag. Det ville være lærerikt.

Kjenner du BlackRocks konsernsjef Larry Fink og kan tipse ham om at jeg er ledig for oppdrag? 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 27. februar 2016 under vignetten "Fokus" med overskriften "Rotløs kapital".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på