Riksrevisjonen kan markere sitt 200-årsjubileum på et historisk toppnivå. Den dypeste bølgedalen finner vi i 1920-årene.

BI FORSKNING: Riksrevisjonen 200 år

22. juni 1816 valgte Stortinget de fem første statsrevisorene. Valget regnes som starten på Riksrevisjonens historie. Fra 1816 sto de fem statsrevisorene selv for arbeidet. Først fra 1870-årene ble det bygd opp et lite sekretariat som bisto kollegiet.

Statsrevisjonen skiftet navn til Riksrevisjonen i 1938.

Siden 1990-årene har Riksrevisjonens betydning ligget på et historisk toppnivå. På den annen side har Riksrevisjonens bølgedaler vært dype. Stortinget oppfattet revisjonsorganets virksomhet som stadig mindre relevant for sitt arbeid fra 1945 og til 1970-tallet da parlamentarikernes synkende interesse kulminerte.

Den dypeste bølgedalen

Den dypeste bølgedalen er likevel Riksrevisjonens tillitskrise i 1923/24.

I 1918 gjennomgikk Riksrevisjonen sin mest grunnleggende endring. Da drev statsminister Gunnar Knudsen gjennom en parlamentarisk revisjonsordning.

Den todelte revisjonsordningen siden 1816 ble avviklet. Den innebar at Statsrevisjonen var ansvarlig for den konstitusjonelle revisjon knyttet til hovedregnskapene.

Den øvrige, administrative, revisjonen var underlagt regjeringen som slik sett kontrollerte seg selv. Mesteparten av den administrative revisjonen var organisert i Revisjonsdepartementet.

Fra 1876 var det parlamentarisk enighet om at den todelte revisjonsordningen hadde grunnleggende svakheter. Det ble ikke oppslutning om et bedre alternativ før Gunnar Knutsen presset gjennom sin løsning. Den innebar at Revisjonsdepartementets omkring 90 ansatte ble overført til Statsrevisjonen. Kollegiet valgte sin sekretariatsleder, Halvdan Rosendahl, til administrativ leder i den nye Statsrevisjonen.

Kollegiet av riksrevisorer var uinteressert i Knutsens reform og engasjerte seg lite i organiseringen av Statsrevisjonen der Rosendahl kom til å fungere som en administrativ flaskehals.

Situasjonen ble forverret av at Statsrevisjonen lå flere år på etterskudd med sin revisjon. For å løse problemene ble Otto Kristofersen i 1921 ekspedisjonssjef ved siden av Rosendahl.

Skattemillion ble straffesak

I begynnelsen av 1923 ble det offentlig kjent at et skattekrav på rundt en million kroner var blitt foreldet i Kristofersens avdeling. Riksrevisjonen hadde da en rolle i innkrevingen av statsskatt.

Saken vakte stor offentlig interesse. Skattemillionen utgjorde cirka tre promille av statens inntekter da, og statsgjelden var i rask vekst.

Skattemillionen førte til at Stortinget og avisene presset på for at det måtte treffes tiltak. Kollegiet tok ikke poenget. Det gjorde påtalemyndigheten. I november 1923 startet straffesaken mot Kristofersen, som ble tiltalt for forsettlige forsømmelser og grov uforstand i tjenesten.

Straffesaken, som fikk bred dekning i landets største avis, Aftenposten, avdekket en statsrevisjon preget av manglende administrative rutiner, dype konflikter og et forgiftet arbeidsmiljø.

Undergravde tilliten

Dette undergravde tilliten Statsrevisjonen var avhengig av. Det var langt mer alvorlig enn at Kristofersen i desember 1923 ble dømt for grov uforstand i tjenesten.

Dersom Statsrevisjonen ikke kunne holde orden i sitt eget hus, hvordan kunne den da kritisere forvaltningen for manglende budsjettdisiplin og feil regnskapsføring?

Kollegiet traff få tiltak å gjenopprette tilliten til Statsrevisjonen. I praksis overlot det krisehåndteringen til Stortinget som var dypt splittet med hensyn til hva man skulle gjøre.

I juli 1924 ble det med knapt flertall vedtatt at revisorkollegiets formann skulle velges av Stortinget og arbeide på heltid. Dermed fikk revisorkollegiet den grunnleggende arbeidsordning som fortsatt gjelder.

Gjenvinne tillit

Hvordan klarte Statsrevisjonen å gjenvinne tilliten?

Under og etter første verdenskrig hadde både kontroll og budsjettdisiplin forvitret i staten.

En konsekvens var store budsjettoverskridelser. Statsrevisjonen og Finansdepartementet samarbeidet tett for å gjenopprette budsjettdisiplinen. En annen konsekvens var at det ble avdekket tallrike tilfeller av økonomiske kriminalitet blant statsansatte, som spiste av lasset.

En revisjon som lå kraftig på etterskudd og som ikke drev med kassekontroll var nærmest en invitasjon til økonomisk kriminalitet, men det er en annen historie.

 

Referanser:

Harald Espeli og Yngve Nilsen: Riksrevisjonens historie 1816-2016. Fagbokforlaget 2016.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 18. juni 2016 under vignetten «Forskning viser…». 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på