Er ledere visjonærer eller talerør for tilhørernes egne ideer?, undrer Jan Ketil Arnulf.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Jeg kjenner en jordnær entreprenør som blir irritert av ordet «kjempeideer».

«Det finnes ingen kjempeideer, bare kjempebedrifter», sier han, «ideer er alltid på billigsalg». Det er langt fra idé til gjennomføring.

Det siste året har politikere over hele verden latt det hagle med kjempeideer av en bestemt type: Vi redder framtida ved å velge bort andre folk.

JAKTEN PÅ SYNDEBUKTER

Det kan variere litt hvem «de andre» egentlig er, men de tar stadig mer konkrete former: Man blir populær ved å reservere seg mot mexicanere, kristne, muslimer, flyktninger og multinasjonale selskaper, og hele EU, for å nevne noen.

Selv om syndebukken skifter, ser alle verdens ledere ut til å jakte på grupper av mennesker som kan avvises i et håp om å få det bedre. Forklaringen på at verden går ad undas ligger hos de andre.

Denne verdensoppfatningen blir farligere for hver nye gruppe med syndebukker vi finner.

Hva er ledere?

Den er også en dramatisk illustrasjon av et gammelt problem i lederteori: Er ledere personer med et klart blikk for hvor vi må gå – altså visjonærer? Eller bygger ledelse på kunsten å si hva tilhengerne ønsker å høre?

I sin klassiker fra 1978 skrev James McGregor Burns at alle ledere må balansere: Visjoner som ingen deler, kollapser som luftslott – de forblir «kjempeideer». Men dersom lederen bare sier det folk vil høre, blir de passive talerør for bevegelser omkring dem.

Massene kan hypnotiseres av den som kjenner deres skjulte lengsler, skrev Le Bon i 1895 om massenes psykologi.

Kjempeideer fra folkedypet

Det må være skremmende å vekke en «kjempeidé» fra folkedypet, men ikke vite hvordan den skal gjennomføres i praksis. Dette var tydeligvis brexit-ledernes opplevelse. New York Times rapporterer at Trump kan tenkes å si fra seg presidentembetet dersom han blir valgt. Overskriften er illevarslende i seg selv.

Å velge bort kontakten med andre folk fjerner dem jo ikke. Utmeldt av EU vil vi kjøre BMW og drikke fransk vin. Flyktningene fortsetter å flykte. «De andre» er kommet for å bli.

Under slagordet «vi har hørt nok av eksperter» står også kunnskapen i fare for å bli til «de andre».

Det er viktigere enn noen gang at gammelt rottefangeri avsløres. Ledelse er for viktig til å overlates til ledere. Vi får de lederne vi fortjener.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 11. juli 2016". 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på