Forskere som fordyper seg i rett og galt i næringslivet bør alliere seg med bedriftsledere som tar etikk på alvor.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Årets store europeiske konferanse i forretningsetikk er lagt til Palermo på Sicilia i Italia. Arrangøren er European Business Ethics Network (EBEN), en organisasjon som har som mål å skape større bevissthet om etiske dimensjoner ved næringsliv.

Det er et paradoks at forskere som er opptatt av rett og galt i bedrifters omgang med samfunnet, møtes i en by som forbindes med kriminelles dominans i næringslivet.

På agendaen i Palermo

En bekjent med erfaring derfra sier at hvis jeg utsettes for lommetyveri på gaten i Palermo, bør jeg si fra i resepsjonen på hotellet. Da vil lommetyven dukke opp der neste dag, med blått øye, for å gi tilbake lommeboken min og si unnskyld. Mafiaen vil at jeg skal ha gode opplevelser i byen deres, og korrigerer dem som står i veien for det.

I Palermo skal vi blant annet diskutere:

  • Hva kjennetegner ansvarlig lederskap?
  • Hvordan formidle forretningsetikk til studenter?
  • Hvordan motivere til sosialt entreprenørskap?
  • Hva var årsakene til utslippsjuks i Volkswagen?
  • Hvordan unngå gjentagelse av finanskrisen i 2008?

Møteplass for dialog

Det europeiske etikknettverket har gjennom flere år forsøkt å bringe bedriftsledere og forskere tettere sammen i dialog om etiske utfordringer i næringslivet. Likevel er det først og fremst forskerne som kommer på konferansene. Praktikerne de burde være i dialog med, glimrer med sitt fravær.

Jeg tror den viktigste årsaken til at det ikke kommer flere bedriftsledere er at mange forskere i dette feltet har en litt skeptisk og nedlatende innstilling til næringsliv. De posisjonerer seg som eksperter på rett og galt i bedrifters omgang med samfunnet, mer enn samtalepartnere for næringslivet.

Hvorfor så få ledere?

Tendensen er at de inntar et perspektiv hvor de kikker ned på bedriftene og observerer det de ser der med strengt blikk. De rister bebreidende på hodet over uretten som bedriftsledere begår, og undrer bittert på hvorfor de ikke brukes mer aktivt som rådgivere for styrer, investorer og toppledere.

Fraværet av bedriftsledere og andre praktikere på slike møteplasser reiser et spørsmål om hva slags innflytelse forretningsetikken egentlig har. Hvilken forskjell gjør det for samfunnet at noen forskere fordyper seg i rett og galt i næringslivet? Formidling og kontakt er avgjørende for å skape endring.

Brobyggerne

Kløften mellom etikkforskere og praktikere er til tider stor, men det finnes brobyggere.

Administrerende direktør Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning er et eksempel på en leder som deler egne erfaringer med å stå i tøffe valgsituasjoner. Han unnslår ikke hvor krevende det er å balansere mellom hensynene til bærekraft og profitt.

Erik Mamelund, som leder EY Nordic, forteller åpent om interessekonflikter og andre utfordrende aspekter ved å drive både lønnsomt og ansvarlig.

Vi som forsker på forretningsetikk, trenger å etablere kontakt med slike folk. Da kan vi lære mer om spenningene i bedrifters indre liv, og formidle tilbake til bedriftene noe av det vi har greie på selv.

Noen av oss som skal møtes i Palermo, har spøkt med at vi burde ha en ambisjon om å påvirke mafiaen mens vi er der, og få dem på bedre tanker om bruk av vold og andre betenkelige virkemidler. Det får vi neppe tid og mulighet til.

Styrke kontaktflaten mot næringslivet

Noe mer realistisk å strekke seg etter er å styrke kontaktflaten mot næringslivet i Europa. Forskningsmiljøene bør alliere seg med bedriftsledere som tar etikk på alvor, og nærmer seg tematikken med realisme.

Hverdagsdilemmaene i næringslivet kan være reelle og vonde å stå i. Bedrifter som skjønnmaler sin egen innsats og gjemmer bort smerten ved å skulle prioritere mellom etiske og økonomiske hensyn, bidrar heller ikke til positiv utvikling.

Både forskere og praktikere kan lære mest av å dukke ned i krevende tematikk sammen, og møtes som likeverdige partnere til refleksjoner over ansvarlighet og etikk i næringslivet. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 12. september 2016. 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på