Troverdige talere skulle bygge bro mellom politikere og arbeiderklassen. Talen har ført Arbeiderpartiet til maktens sentrum.

BI FORSKNING: Politisk kommunikasjon

Einar Gerhardsen skrev sin legendariske håndbok Tillitsmannen i 1931. Boken er stadig i bruk, både i arbeiderbevegelsen, i Fremskrittspartiet og andre organisasjoner som ønsker å utøve makt og påvirkning i samfunnet.

Arbeiderbevegelsens internopplæring hadde begynt ved begynnelsen av 1900-tallet, etter at bevegelsen hadde organisert seg i et politisk parti (1887) og fagbevegelse (1899). Med allmenn stemmerett for menn (1898) og kvinner (1913), ble politikkområdet i Norge utvidet.

Håndbøker i retorikk

Tillitsmannen var den første i en rekke slike retoriske håndbøker. Haakon Lies (red.) Agitasjon og Propaganda fra 1934 er også vel kjent.

Det ble etablerte «Sosialistiske aftenskoler» for å utvikle tillitsmenns retoriske ferdigheter slik at de kunne delta med tyngde og troverdighet i det offentlige ordskiftet.

I formålsparagrafen for Skoleplan for socialistiske aftenskoler (1908) står det:

[…] i erkjendelsen av, at der fra alle kanter av landet meldes om mangel paa dygtige foredragsholdere og av partifæller, som med kundskaper og dygtighet kunde delta i den faglige og politiske arbeiderbevægelse, tror foreningen, at en saadan skole vilde avhjelpe et længe følt savn.

Talekunst for bedre relasjoner

Troverdige talere skulle løse oppgaven med å utvikle gode relasjoner mellom parti og de mange lunkne i arbeiderklassen.

Gerhardsen skrev i Tillitsmannen at «Opgaven er å få alle arbeidere med i organisasjonene – i fagorganisasjonen, partiet og kooperasjonen.»

Aksel Zachariassen understreker i Agitasjon og propaganda behovet for dyktige talere: «[…] må man søke å opdra lokale krefter til disse korte appeller […]»

Gerhardsen fortsatte: «møtene skal først og fremst virke opdragende, oplysende og vekkende.»

Oppdragelse legger grunnen for en selvinnsikt nødvendig for å kunne ta kvalifiserte valg, og egenbemyndigelse.

Retorikk på timeplanen

Skolens fagkrets omfattet fra 1908 sosialøkonomi, tysk, regning og norsk. «Norskundervisningen […] tar sigte paa at opøve elevene i tale, oplæsnings- og skrivefærdighet […]»

Norskfaget fikk en særlig status. Tysk var europeisk arbeiderbevegelses lingua franca og selvskrevet som  Marx’og Engels’, Liebknechts og Luxemburgs språk.

Fra 1910 kom retorikk på timeplanen på de sosialistiske aftenskolene:

Skolens plan er tre-aarig med to timers undervisning hver mandag, onsdag og fredag i socialøkonomi, norsk, litteraturhistorie, retorik […] Saavidt os bekjendt er Norge det eneste land utenfor Tyskland, hvor socialdemokratiet hittil har formaaet at skape en virkelig, ordnet skole paa fuldt moderne principper, hvor arbeiderne i den faglige og politiske bevægelse kan faa netop den utdannelse, som organisationen og tiden kræver av dem, der skal virke som agitatorer og indta ledende stillinger inden arbeiderbevægelsen.

Inn i maktens sentrum

I Beretning for vaarhalvaaret 1913 skrev rektor Kviberg: «Norskundervisningen tar sigte paa at utdanne elevene i tale, oplæsnings- og skrivefærdighet, samtidig som der gis dem kundskaper i gramatik, retskrivning, literaturhistorie og stillære.»

Avgangselevene fikk opplæring i «Læsning og organbruk – med særlig vegt paa betoning og foredrag. To og to elever har hver uke holdt oplæsning eller foredrag fra kateteret. Efterpaa kritikk.»

Førsteårselevene fikk leksjoner med vekt på «tydelig læsning med rigtig uttale og betoning.»

Talen som kommunikasjonskanal mellom arbeiderklassen og den øvrige politiske offentligheten, basert på elevenes retoriske kompetanse, bidro sannsynligvis til å løfte arbeiderklassen til et høyere nivå.

Skoleringen var et viktig ledd i arbeiderklassens frigjøringskamp for likeverdig medborgerskap. Med 1930-tallets kampanjehåndbøker tok partiet sitt endelige skritt inn i maktens sentrum.

Moral slår politikk

Forfatteren Tarjei Skirbekk har tatt opp tråden med retorisk håndboklitteratur i Hvordan vinne valg?, som ble utgitt i 2015.

Skirbekk advarer mot å la rasjonelle forslag styre politisk retorikk. Den gode, rasjonelle argumentasjonen kan være på plass. Likevel er det fullt mulig å tape en debatt om et forslag, fordi politiske motstandere kan lansere moralske innvendinger mot det.

Han gir eksempler på slike moralske føringer implisitt i ulike begreper, som «skattelette»/«skattekutt», «bompengering»/ «miljøring», og «monstermaster»/ «høyspentmaster».

Tarjei Skirbekk, med sin lange fartstid som kommunikasjons- og politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, konkluderer som sine partifeller på 1930-tallet, med at logisk kommunikasjon er utilstrekkelig: «Moral slår politikk, derfor er en moralsk framing avgjørende i all politisk kommunikasjon.»

Referanser:

  • Bang, Tor (2012) Under hammermerket. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen.
  • Gerhardsen, Einar. (1931). Tillitsmannen. Håndbok i praktisk organisasjonsarbeid. Oslo. Det norske Arbeiderparti.
  • Skirbekk, Tarjei. (2015). Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. Oslo. Spartacus. 

Artikkelen er publisert i Communication for Leaders nr. 1-2016 (lenke til E-magasin), et formidlingsmagasin som utgis av Senter for virksomhetskommunikasjon og Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på