Donald Trump har uansett 50 millioner stemmer i ryggen. Hvorfor denne tilslutning?, undrer Gudmund Hernes ved BI.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om USA
Taper Donald Trump presidentvalget, vil det være med 50 millioner stemmer i ryggen. På Twitter har han 13 millioner følgere, på Google 450 millioner treff.
Han har brøytet seg inn i alle medier og lyktes med det Lenin sa må til for at politiske partier skal leve: Å gi folk noe å snakke om.
- Les også: Hva vil Trump som leder?
Hvorfor denne tilslutning?
Økonomisk er bakteppet den lange veksten i USA etter andre verdenskrig, da reallønnen ble fordoblet. Boligene ble bedre, bilene større, TV fikk farger. Ved oljekrisen i 1973 tok det slutt. Reallønnen flatet ut. Produktiviteten steg, men prisstigningen ble ikke utlignet. Det meste gikk til konsernenes eiere og topper, så, ulikheten vokste. De rike fikk mer ved en villet politikk, drevet lobbyister som var bedre organisert og finansiert. Fagforeningenes rolle ble svekket.
En ulmende harme over økt ulikhet ble forsterket av automatisering og mer omfattende frihandelsavtaler. Storkonsernene eksporterte ikke bare varer, men også jobber. Tilbake lå «the rust belt»: De gamle, forfalne industristedene i USAs nordøstlige stater, med ledighet, fraflytting og mismot.
Nye grupper tok deler av arbeidsmarkedet: kvinner, svarte, immigranter. For dem betød det frigjøring og løft. Men industriarbeidere i bakleksa kunne føle seg forbikjørt. Mistet de jobben, tapte de også status og selvrespekt som forsørgere. Finanskrisen i 2008 forsterket slike stemninger. Bankene, «Wall Street», som utløste den, ble tilført flere trillioner av myndighetene. De ble reddet. Men 7 millioner mistet boligen. De ble ribbet.
Brutte forventninger
Forventningene om jevn bedring av levekår var brutt. Frustrasjonene rettet seg mot innvandrere som tok jobbene, mot skatter som hjalp de rike, mot «gratispassasjerer» på trygd, mot politikere som snakket, men ikke handlet – og som skodde seg selv.
Stadig flere mente at økonomien og politikken var rigget mot dem. Både teknologi som tok jobber og medier som utfordret tradisjonelle verdier, var truende. Et gevær i skapet kunne bøte på selvbildet. Krefter var løs som fratok folk styringen over eget liv. Men de kunne drømme om en ny tid der de gjenvant sin tapte plass og stolthet.
Bernie Sanders tok dette fra venstre. Han angrep finanskapital, frihandel, rikinger og skatteskulkere, og sloss for reelt like muligheter.
Gjør Amerika stort igjen
Donald Trump kom fra høyre og fortettet gullalderdrømmen hos den deklasserte arbeiderklassen i uttrykket «Make America Great Again».
- Trusselen utenfra var inntrengere, som meksikanere og terrorister.
- Trusselen innenfra var politisk korrekte, men korrupte og inkompetente politikere.De hadde lurt folk flest, men hadde selv hadde latt seg lure til skjeve handelsavtaler og forsvarsallianser.
Trump selger seg om en «strongman» som kan rydde opp, med mannfolkprat og størrelsen det kommer an på. Han bøller og bryter alle normer for sømmelighet.
Grunnen var beredt: amerikansk politikk er blitt stadig mer polarisert. Geografisk har velgerne flyttet fra hverandre: Demokratene har større tilsig fra utdannete og kvinner som har søkt til storbyene, mens Republikanerne har overtatt mannsarbeidere og folk spredt ut over det brede amerikanske kartet. Grensene for valgkretsene er trukket slik at stadig fler gir sikker plass for de nominerte.
Da får ekstremister mer makt, siden de slipper å appellere til sentrumsvelgere – «Tea-Party» er paradeeksemplet. Helt fra Bill Clintons tid har Republikanerne i Kongressen også satset mer på obstruksjon enn på opposisjon. Der man før hestehandlet i røykfylte bakrom, snakker man nå mer om enn med hverandre. Og i valgkamper veier penger mer og mer.
Vennet seg til skrik, skrål og skitt
Reality-TV og «Talk-Radio» har vennet folk til skrik, skrål og skitt, mens de store, felles arenaene, de nasjonale TV-nettverkene, er svekket. På sosiale medier kan man velge, hente og dele sine egne «fakta» uten å risikere motforestillinger. Og der kan Trump lyve – og lyve om sine løgner.
Trump lover det motsatte av Barack Obama. Obama sa «Yes we can!». Trump sier «Only I can fix it!». Obama tente håp, Trump sprer angst. Obama sier fremtiden ikke er noe vi må frykte, men kan forme. Trump sier farene er mange og nære. Trump sier grenser må stenges og murer reises. Obama sier nye grenser kan overskrides når hver enkelt bruker sine krefter til beste for alle.
Den sterkeste motkraften
Men i valgkampen har den sterkeste motkraft mot Trumps moralske nihilisme vært Michelle Obama, som med dirrende harme har slått tilbake mot menn som grafser til seg og grafser jenter. Hun er den eneste Trump ikke har turt angripe.
Trump har alt påført USA varige skader, og fler vil følge. Kandidatene i valget er Trump og Clinton. Men det kløyvende valget står mellom hva amerikanere vil være – forskjellen mellom Donald Trump og Michelle Obama.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 4. november 2016 under vignetten "Påfyll".
Tekst: Gudmund Hernes, forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.