Var Arkimedes supermotivert for oppgaven da han oppdaget Arkimedes lov? Kanskje ikke. Historien forteller at han faktisk tok seg et bad. Hva kan vi lære av det?

BI FORSKNING: Motivasjon

For rundt 2250 år siden jobbet Arkimedes med et krevende problem. I forbindelse med dette oppdaget han loven som den dag i dag er pensum i barneskolen.

Arkimedesloven (oppslag i Store Norske Leksikon (SNL.no) sier at en gjenstand nedsenket i en væske får en oppdrift lik tyngden av den væskemengden gjenstanden fortrenger. Ideen til denne loven kom altså mens han tok seg et bad. Eureka!

Historien har tallrike eksempler på at små og store ”Eureka”-erkjennelser og oppdagelser skjer mens folk går på bussen, faller i søvn, tar seg en dusj, eller sitter og ser på epler som faller mot bakken.

Seng-buss-bad-fenomenet

Innsikt, som det kalles, er forbundet med utvikling, vitenskap og kunst. Fenomenet om at innsiktsfulle løsninger på krevende oppgaver kommer mens man er i en avslappet tilstand, forekommer så hyppig at forskeren Margaret Boden har beskrevet det som ”the bed-bus-and-bath-phenomenon”.

Kan det virkelig være slik at innsikt, kreativitet og løsning av de vanskeligste og mest krevende oppgavene er forbundet med lav motivasjon?

I så fall er dette noe å tygge på for sjefer og policymakere som ivrer for insentiver, bonuser, og andre prestasjonsfremmende motivasjonssystemer på arbeidsplassene.

Særlig når jobben inkluderer nysgjerrighet, kreativitet og forskning/utvikling: altså når arbeidsoppgavene er ytterst krevende.

Hovedkilder til motivasjon

Vi har sammen med Adrian Furnham undersøkt hovedideen i historiene med en velkontrollert og eksperimentell tilnærming. Vi har testet om lav, middels eller høy motivasjon er mest gunstig for det å løse de mest krevende problemløsningsoppgavene.

Vi har tatt utgangspunkt i en motivasjonspsykologisk tenkemåte som er basert på 60 års forskning. Her er det, i sin enkleste form, to hovedkilder til motivasjon for å løse krevende oppgaver:

  • 1. Opplevd kompetanse for oppgaven og 
  • 2. Styrken på individets drivkraft for å prestere.

Når disse to kreftene kombineres, får vi det som kan kalles total motivasjon. Så langt er alt vel. Men så kommer paradokset: Sterk total motivasjon blir ikke sett på som gunstig for prestasjoner på de mest krevende oppgavene. Tvert i mot vil et moderat til lavt nivå på total motivasjon være mer gunstig i så måte.

Derfor vil du kunne gjøre det svakt på de krevende oppgavene hvis du både føler deg egnet for en oppgave og har et brennende ønske om å lykkes.

Motivasjonsparadokset

I et kontrollert eksperiment ble ideen fullt ut støttet av resultatene. Lav total motivasjon viste seg å være sterkest forbundet med å finne løsninger på krevende oppgaver.

Kompetanse for oppgaven ble definert som en type tenkestil. Hadde man denne egnede formen for tenkestil (utforskende) for å løse krevende oppgaver og sterk drivkraft om å prestere, mislyktes man altså.

Paradokset kom gjennom at folk med en annen type tenkestil (liker å følge regler og prosedyrer) og som ikke naturlig passet for oppgaven, gjorde det bedre når drivkraften om å lykkes var sterk.

Når vi byttet oppgavetype slik at oppgavetypen passet dårligere for dem med den første tenkestilen og bedre for de med den alternative tenkestilen, så fant vi de samme resultatene. Kombinasjonen av høy kompetanse for oppgaven og sterk drivkraft om å mestre, førte til dårlig resultat.

Hvilken type er du?

Tenkestil beskriver typiske måter å tenke og løse problemer på og utvikles basert på underliggende profiler av personlighetstrekk.

  • Er du en typisk utforsker som liker helt nye oppgavetyper, ser på deg selv som litt kreativ, og jobber med krevende oppgaver, gjør som Archimedes: ta deg et bad og slapp av.
  • Er du derimot en som er mer orientert mot erfaring, regler og struktur og som jobber med de samme typer oppgaver, ja, da kan du finne en arbeidsplass med en sjef som lover deg en premie for finne løsningene.

Referanser:

Martinsen, Ø. Furnham, A. & Hærem, T. (2016). An Integrated Perspective on Insight. Journal of Experimental Psychology: General, 145, 1319-1332. Lenke til sammendrag (abstract).

En redigert versjon av denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse 28. november 2016 med overskriften "Seng-buss-bad-fenomenet".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på