Målstyring er ikke bare dårlig ledelse. Målstyring kan også føre til mer økonomisk kriminalitet, hevder Petter Gottschalk.
DEBATT: Petter Gottschalk om målstyring
Profittorienteringen blir sterkere i målstyrte organisasjoner, der målet gjerne er en ambisiøs økonomisk bunnlinje i regnskapet.
I slike organisasjoner kan målet lett hellige middelet, for eksempel ved at korrupsjon er greit for å nå et mål for økonomisk overskudd. I målstyrte virksomheter kan økt overskudd være tjenlig både for virksomheten (bedriftskriminalitet) og for individet (yrkeskriminalitet), som beholder sin jobb, kanskje blir forfremmet og kanskje også får utbetalt bonus.
Det er større tilbøyelighet til økonomisk kriminalitet i virksomheter som primært eller utelukkende er styrt av ambisiøse økonomiske mål. Sviktende måloppnåelse kan ha svært negative konsekvenser, mens måloppnåelse kan ha svært positive konsekvenser for organisasjon og individ.
Profittorientert kriminalitet
Profittpress gir for eksempel økt risiko for bestikkelser i land med mye korrupsjon. I 2016 var Telenor eier av 33 prosent av Vimpelcom, som ble ilagt en bot på 795 millioner dollar for korrupsjon i Usbekistan.
Styrelederen i Telenor og to konserndirektører måtte forlate sine stillinger etter at korrupsjonen ble avslørt. Telenor er i 2016 fortsatt aktiv i korrupte land som Thailand, India, Myanmar og Bangladesh.
- Les også: Målsettingens mørke sider
Profittorientert kriminalitet er mindre sannsynlig i organisasjoner som ikke har som formål å tjene penger. Vi kan forvente mindre hvitsnippkriminalitet i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor. I Norge var bare 8 prosent av de 405 hvitsnippdømte i årene 2009-2015 fra offentlig sektor.
Denne lave andelen av hvitsnippkriminelle i offentlig sektor kan forklares med motivasjonsteori for offentlige tjeneste («public service motivation theory»), som innebærer at individer som går inn i privilegerte posisjoner i offentlig sektor gjør det av andre grunner enn å tjene penger.
Den lave andelen på 8 prosent kan også forklares med målstyring kontra regelstyring. Både private og offentlige virksomheter har begge former for styring, men de to styringsprinsippene har ulik prioritet.
I offentlig sektor er det gjerne slik at måloppnåelse må vike for å unngå regelbrudd. I privat sektor er det gjerne slik at regeltrofasthet (såkalt «compliance») må vike for måloppnåelse. Regler og retningslinjer blir fulgt i næringslivet så lenge de ikke hindrer oppnåelse av strategiske mål for virksomheten.
Drives av mål
De fleste virksomheter er drevet av mål. Målstyring innebærer at man følger med på graden av måloppnåelse. Man følger ikke med på hvordan målene eventuelt blir oppnådd. I private virksomheter er målene definert i form av omsetning og resultat. I offentlige virksomheter er målene definert i form av myndighetsutøvelse, servicegrad og effektivitet.
Virksomhetene identifiserer tiltak og aktiviteter for å nå sine mål. Dersom mål ikke blir nådd til tross for betydelige anstrengelser, vil noen virksomheter redusere ambisjonsnivået i målene sine. Andre virksomheter vil sette inn ytterligere anstrengelser for å nå sine mål, og da kan det lettere hende at kriminalitet blir begått.
Korrupsjonstilbud kan føre til økt omsetning i næringslivet, og korrupsjonsmottak i offentlig forvaltning kan føre til kortere saksbehandlingstid og endrede beslutninger. Et altfor sterkt resultatjag kan gi destruktiv ledelse i form av kriminalitet.
Når målstyring er knyttet til forfremmelse og bonus, vil oppnåelse av individuelle mål være svært kritisk for personlig suksess. Mange hvitsnippdømte kan her fortelle om sine erfaringer.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Finansavisen 15. desember 2016 med overskriften "Farlig målstyring".