Atomforskere ved Halden og Kjeller utviklet i det stille digitale løsninger til nytte for norsk industri.

BI FORSKNING: Økonomisk historie

På 1960-tallet foregikk en stille datarevolusjon i Norge. Aluminiumsindustrien ble mer effektiv, kraft- og petroleumssektoren fikk nye avanserte styrings- og overvåkningssystemer.

Kunnskapen bak datarevolusjonen i norsk industri kom fra Institutt for atomenergi (IFA), forløperen til dagens Institutt for Energiteknikk (IFE). Det er det ikke så mange som kjenner til.

Kontroversiell forskning

Atomforskning ble på 1970-tallet sett på som kontroversiell i Norge. Dermed var instituttet lite opptatt av å fortelle om sine aktiviteter.

Sett i ettertid er det ikke overraskende at atomforskningen ble et arnested for datateknisk utvikling. Internasjonalt er sammenhengen mellom forsvars- og atomforskning og datarevolusjonen velkjent.

I Norge har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot Forsvarets forskningsinstitutt og Norges Tekniske Høgskole (nå en del av NTNU). Kompetanse, teknologi og personell fra disse miljøene var sentrale i utviklingen av Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk.

Med i dette bildet hører også Institutt for atomenergi.

Fra 1948 til 1980 hadde staten brukt i underkant av 700 millioner på atomforskning. Fram til da hadde Institutt for atomenergi vært Norges viktigste forskningsavdeling. De mange millionene ble ikke bortkastet selv om politikerne vendte tommelen ned for kjernekraft. Nytten av investeringene kom bare ikke på det området man opprinnelig tenkte.

Datarevolusjon

Utgangspunktet for Institutt for atomenergis datarevolusjon var forskningen rundt de to forsøksreaktorene i Halden og på Kjeller. På slutten av 1960-tallet startet instituttet et prosjekt for å styrke norsk dataindustri.

Instituttet kontaktet Kongsberg Våpenfabrikk og Norsk Data. I Halden hadde eksperimenteringen med kontroll og styring av atomreaktoren ved hjelp av datamaskiner båret frukter. Atomforskerne i Halden ønsket å samarbeide med nøkkelbedriftene i norsk dataindustri for å utvikle styringssystemene videre.

Sammen med Kongsberg Våpenfabrikk ville forskerne ved IFA lage et desentralisert styringssystem for Haldenreaktoren ved hjelp av minidatamaskiner. Det desentraliserte styringssystemet som minidatamaskinene gjorde mulig, var et tidlig eksempel på integrasjon av systemer.

Systemintegrasjon ble noen tiår senere kjernekompetansen for Kongsberggruppens suksess.

Pionérarbeide

Sammen med Norsk Data eksperimenterte IFA-forskerne med å bruke fargeskjermer i kontrollrom. Hensikten var å gi operatørene i kontrollrommet bedre oversikt. Det tradisjonelle kontrollrommet for atomreaktorer hadde et mangfold av dingser og maskiner som ga informasjon.

Med et desentralisert styringssystem for atomreaktoren var det mulig å presentere all informasjon samlet på skjerm. Pionérarbeidet med programvare for styrings- og kontrollsystem for Haldenreaktoren dannet utgangspunktet for kontrollromsteknologien som senere ble installert på Statfjord-feltet.

Det store gjennombruddet

Atomforskerne ved Kjelleranlegget fant en annen spesialitet. De utviklet programvare basert på matematiske modeller for å effektivisere industrielle prosesser. Det startet med aluminiumsindustrien. 


Det store gjennombruddet kom med teknologiavtalene for petroleumsindustrien.

Atomforskerne kom opp med en idé om at det var mulig å transportere ubehandlet brønnstrøm direkte til land. De utviklet et program som kunne beregne strømmen av olje, gass, vann og grums. Det ble grunnlaget for at Snøhvit-feltet kunne bygges uten plattform.

Atomforskerne på IFA drev utelukkende med programvareutvikling, simulering og modellering - ikke maskinvareutvikling. På grunn av at de hadde bygget opp og driftet atomreaktorer, hadde atomforskerne mulighet til å eksperimentere med bruk av datamaskiner med reelle og komplekse prosesser.

Resultatet ble oppbygging av generell digital kompetanse som ble viktig for den digitale utviklingen i norsk industri. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 21. januar 2017 under vignetten "Forskning viser...". 

Foto: Institutt for energiteknikk.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på