Er Donald Trumps utbedring av USAs infrastruktur et opplegg som tiltrekker de korrupte? spør Arne Jon Isachsen.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om USA

USAs nye president, Donald Trump, har annonsert at han over ti år vil bruke tusen milliarder dollar på å utbedre infrastrukturen i USA. Det trengs.

Veier og broer, flyplasser, tog og T-baner, så vel som nettet for overføring av elektrisitet er i store deler av USA mer slitt enn godt er. Her trengs en innsats, både ved bygging av nytt og ved oppgradering av eksisterende.

Privatisering

Hvordan skal dette løftet finansieres?

Ikke slik det vanligvis gjøres, nemlig ved at staten og myndigheter lokalt sørger for finansiering av tiltak det blir besluttet å iverksette. Ved nye offentlige lån og ved økte skatter. Nei, finansieringen Trump ser for seg, er privat – stimulert ved skattekreditter.

Det gjelder å få private utbyggere på banen som, etter at investeringene har funnet sted, kan hanke inn dollar i avgifter fra de private brukerne.

Man betaler for bruken av den nye broen, snarere enn ved at betalingen tas over skatteseddelen i form av økte skatter nå, eller ved økte skatter senere, til betjening av lån myndighetene tar opp i dag.

En uhellig allianse

Her er en uhellig allianse mellom kapitalister og stat, mener professor Paul Krugman, nobelprisvinner i økonomi og en ivrig debattant i USA.

Folk og foretak med skattbare overskudd vil melde seg på som investorer for på den måten å få skatten ned. Hvorvidt de har noen erfaring med investeringer i infrastruktur, teller lite.

Videre vil måten skattefordelen ved investeringer i infrastruktur skal beregnes på, ytterligere komplisere et allerede altfor innfløkt skattesystem. Et opplegg som trekker til seg de korrupte og som kan se ut som om det er laget for dem, antyder Krugman.

Samfunnets behov

Et ytterligere problem ved denne måten å finansiere utbedringer i infrastrukturen på, er at prosjekter som kun kan påregnes å gi en kontantstrøm ved avgifter eller lignende, kommer på tapetet.

Men det vil sjelden være de som samfunnet har mest behov for. Vedlikehold gir mer til samfunnet pr. dollar enn nyinvesteringer i mange sammenhenger.

Og er det egentlig heldig at private ender opp som eiere av vannkraft, broer og veier?Nei, mener to tredjeparter av amerikanere som var med i en spørreundersøkelse om saken.

Internasjonal handel og Trumps fullmakter

Et annet felt Krugman er ytterst skeptisk til angående hva den nye administrasjonen i USA vil finne på, har med internasjonal handel å gjøre.

På dette punktet har presidenten meget store fullmakter. Han kan begrense importen dersom den kan «svekke den nasjonale sikkerheten»; han kan ilegge toll «om USA skulle ha store og alvorlige underskudd på betalingsbalansen»; og han kan endre tollsatser om andre lands regjeringer iverksetter «urettferdige» tiltak.

Hvem bestemmer om slike forhold er relevante? Presidenten selv.

Vil president Trump gjøre noe i denne retningen? Må vel nesten det om han skal oppfylle sine valgløfter. Og videre – siden han ser på handel mellom land som et null-sum-spill – vil han lett ende opp med å mene at USA vil være tjent med å skjære ned på importen fra land som Kina og Mexico. Som man må påregne vil ta igjen. Og en handelskrig er over oss. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 30. januar 2017 under vignetten "Signert".

Følg Arne Jon Isachsen på Twitter.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på