Hva tippegevinster går til, kan vise hvordan skattelette i dårlige tider kan bli et virkningsfullt krisetiltak: Litt til mange gir mer forbruk enn mye til noen få.

BI FORSKNING: Samfunnsøkonomi

Få enkeltspørsmål i faget makroøkonomi er like sentrale og kontroversielle som dette: Sparer eller forbruker man en uventet ekstrainntekt?

Ta for eksempel den «keynesianske» ideen om at ekspansiv finanspolitikk kan stimulere økonomien. Nøkkelmekanismen i resonnementet er at husholdninger vil bruke en vesentlig andel av en inntektsøkning på konsum istedenfor sparing, slik at en liten endring i offentlig etterspørsel kan forsterkes gjennom privat konsumvekst.

Eller enda mer dagsaktuelt: I den pågående debatten om hvorfor vestlige økonomier vokser sakte, med renter nær null, er en fremtredende hypotese at høy ulikhet holder etterspørselen nede fordi de rikeste har lav tilbøyelighet til konsum.

Disse ideene har tilsynelatende godt fotfeste blant politikere, akademikere og analytikere, men nøkkelmekanismene mangler empirisk belegg.

Hvordan bruker vi spillegevinster?

I en ny studie gransker vi hvordan vinnere av spillgevinster over ti tusen kroner, hovedsakelig fra lotterier og tipping, bruker premien på konsum og sparing. Alle som har vunnet mer enn én gang er ekskludert, slik at gevinsten utgjør et inntektsbidrag utover hva husholdningene vanligvis mottar i løpet av året.

Det at premiene kommer uventet gjør resultatene unike og potensielt overførbare til andre sammenhenger. På den annen side gjør det at vi studerer spillinntekter og ikke vanlige inntekter at vi må tolke resultatene våre med varsomhet.

Effektene vi finner på konsum er forholdsvis høye. Blant vinnere av mindre premier, mellom ti og tyve tusen kroner, brukes mer enn sytti prosent det første året. Effekten avtar imidlertid markert når premiene er større, og for premier over hundre tusen kroner utløser ytterligere gevinst mindre enn tredve prosents økning i konsum.

Hvem bruker mest?

Mens tallene over er interessante, mener vi det er enda viktigere å forstå hvem det er som bruker mest. Det er her vi tror overføringsverdien til andre inntektskilder er størst.

Vi finner at det er de med færrest lettomsettelige midler, særlig bankinnskudd, som bruker mest av gevinsten i løpet av kortest tid. Husholdningene med bedre likviditet sparer en større del av gevinsten.

Dette er kanskje ikke særlig overraskende, men det er viktig å merke seg følgende: Inntekt og formue spiller ingen tilsvarende rolle. Ei heller gjør utdannelse eller tidligere risikotagning i finansmarkedet.

Lever fra hånd til munn

Mønsteret vi avdekker, passer godt inn i følgende virkelighetsbeskrivelse: En stor andel av norske husholdninger er velstående på papiret, men de lever fra hånd til munn. Hvordan kan dette ha seg?

Vi tror svaret ligger i bolig. De aller fleste husholdninger velger å binde opp størstedelen av sin formue i husene sine. Våre funn tyder på at de da lar moderate inntektsøkninger slå ut i høyere konsum, mens større svingninger heller spares slik at de kan nytes over flere år.

Disse innsiktene om hvordan husholdninger reagerer på uventede inntektsendringer, er viktige. De tyder på at finanspolitisk stimulans, slik som tiltakspakker rettet mot overflødig arbeidskraft fra oljesektoren, kan påvirke privat etterspørsel langs linjene som Keynes skisserte.

Små skatteletter til mange gir mer effekt enn store skatteletter til noen få

Men viktigere: Dersom myndighetene planlegger et tiltak for å stimulere økonomien, belyser disse resultatene hvordan tiltaket bør innrettes for å ha størst mulig effekt på samlet etterspørsel.

For eksempel tyder resultatene på at store skatteletter til noen få vil ha mindre effekt enn små skatteletter til mange. En moderat tiltakspakke vil ha sterkere effekt per krone brukt enn en stor tiltakspakke.

Dersom formålet med et finanspolitisk virkemiddel er å stimulere økonomien, gir denne studien ingen støtte til å forfordele spesifikke inntekts- eller formuesgrupper. Og i forlengelsen av dette: Funnene rimer ikke med hypotesen om at inntektsulikhet svekker økonomien ved å dempe samlet etterspørsel.

Referanser:

Fagereng, A., Holm, M., og Natvik, G. (2016)_ MPC Heterogeneity and Household Balance Sheets. Statistics Norway Discussion Paper No. 852.

Denne formidlingsartikkelen er publisert I Dagens Næringsliv 14. januar 2017 under vignetten «Forskning viser...».

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på